tag:blogger.com,1999:blog-34142723468608209202023-11-16T17:01:27.198+01:00Mitt liv med Lord Peter og Mr DarcyOm mine reiser i litteraturens verdenkristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.comBlogger72125tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-40003501457589761272009-02-02T08:22:00.003+01:002009-02-02T08:59:00.050+01:00Jeg skal vise dere frykten<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivvMDlPKQ_bzg661MxzXuESVDc29qjlxZwKsIuqHv_ioZuiRiBisWa8FNTNGVrtzAOhtbS1KAnnMM44PpUENtafqYi1yRv3yezw5P8DZVVkLhk_wUzRfIRAfOGlc_r9x_-Q7-GkivuV3g/s1600-h/frykten.JPG"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 120px; height: 188px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivvMDlPKQ_bzg661MxzXuESVDc29qjlxZwKsIuqHv_ioZuiRiBisWa8FNTNGVrtzAOhtbS1KAnnMM44PpUENtafqYi1yRv3yezw5P8DZVVkLhk_wUzRfIRAfOGlc_r9x_-Q7-GkivuV3g/s320/frykten.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5298101574202842434" border="0" /></a><br />Forfatter: Frobenius, Nicolai<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Jeg skal vise dere frykten</span><br />År: 2008<br /><br />Jeg er litt på etterskudd med å skrive om bøkene jeg har lest. <span style="font-style: italic;">Jeg skal vise dere frykten</span> leste jeg til Poe jubileet 19.januar. Jeg hadde ikke helt lest ut boka da jeg dro på Litteraturhusets arrangement for dagen hvor Frobenius lese litt fra boken og Hans Herbjørnrud leste <span style="font-style: italic;">Et fat amontillado</span>. Under Poe arrangementet gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke har lest så mye av Poe, men føler jeg kjenner ham fordi han har påvirket ettertiden så mye. Jeg har bare lest noen av novellene og selvfølgelig "The Raven", men ellers kjenner jeg ikke mer av forfatterskapet og viste ingen ting om hans liv. Selvfølgelig har dette gjort at jeg nå føler at jeg må putte ham på leselisten...<br /><br />Ettersom jeg da ikke vet hvor mye av boken som er fakta og hvor mye som er fiksjon, skal jeg ikke komme inn på det. Boken har et drivkraft som gjør at det ikke spiller så stor rolle om historien hadde vært ren fiksjon. Frobenius beskriver Poe slik jeg har fått intrykk av at han er gjennom virkningshistorien - en dyster og ambisiøs forfatter. Både Poe og de andre personene i boken forandrer seg i løpet av fortellingen, så de er alle mangefasettert. Det gjør at man føler sympati med og avsky for dem alle. Det er et trekk jeg likte ved boken.<br /><br />Jeg sitter ikke igjen med at dette var en genial bok, men likevel god lesning. Det blir spennende hva <a href="http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6449723">P2-lytternes romanpris</a> kommer tilkristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-7515634473118930342009-02-01T14:10:00.002+01:002009-02-01T14:25:34.694+01:00En annen Agatha<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieYv7htJ0p0EEePcnZuGfg_ul1ONtr-mmmUdYOoRPDYIFOdpI3dTY_B3R1rFGLMinaeHyTrF9BAtVhyuWDab48aCqzWuHUj4CA03ueJkmj4pBtpjZkxb61N26k8pCXzmlPHz14Dz88DNY/s1600-h/Agatha+Raisin.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 100px; height: 161px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieYv7htJ0p0EEePcnZuGfg_ul1ONtr-mmmUdYOoRPDYIFOdpI3dTY_B3R1rFGLMinaeHyTrF9BAtVhyuWDab48aCqzWuHUj4CA03ueJkmj4pBtpjZkxb61N26k8pCXzmlPHz14Dz88DNY/s320/Agatha+Raisin.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5297816115921357874" border="0" /></a>Forfatter: Beaton, M.C.<br />Tittel : <span style="font-style: italic;">Agatha Raisin and the Vicious Vet</span><br />År: 1993<br /><br />Dette er et loppemarkedkjøp plukket opp fordi jeg kunne huske at Agatha Raisin-serien hadde blitt anbefalt av en nettbokhandel i formen "If you like this, you might like this". Boken ble raskt lest en søndag ettermiddag og passet fint til lettere lesning. Boken er krim av det ikke voldelige slaget; litt Miss Maple, men ikke så snertent. Personlig moret jeg meg over å se for meg <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Penelope_Keith">Penelope Keith</a> som Agatha Raisin - det står på forsiden at hun er stemmen i Radio 4 hørespillet. Agatha Raisin har ganske mange personlighetstrekk felles med<a href="http://www.sitcom.co.uk/manor_born/characters.shtml"> Audrey fforbes-Hamilton</a><a href="http://www.sitcom.co.uk/manor_born/characters.shtml"> </a>fra tv-serien <span style="font-style: italic;">To the Manor Born/Født på solsiden</span> som Penelope Keith nok er mest kjent for.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-88987638076120258942009-01-16T08:29:00.005+01:002009-01-16T09:06:23.276+01:00Corduroy Mansions - en nettbok i mange deler<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.telegraph.co.uk/telegraph/multimedia/archive/01212/Corduroymansions_s_1212242d.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; cursor: pointer; width: 380px; height: 237px;" src="http://www.telegraph.co.uk/telegraph/multimedia/archive/01212/Corduroymansions_s_1212242d.jpg" alt="" border="0" /></a><br />I juleferien kom jeg over <a href="http://www.alexandermccallsmith.co.uk/Pages/Home.aspx">Alexander <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">McCall</span> Smiths</a> "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">first</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">online</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">novel</span>" som går i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Daily</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Telegraph</span> og heter <a style="font-style: italic;" href="http://www.telegraph.co.uk/culture/books/corduroymansionsbyalexandermcca/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Mansions</span></a>. Boken skal ende opp med 100 kapitler og i dag venter jeg på kapittel 80. Boken blir lagt ut både som tekst og som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">podcast</span>. Jeg har storsett <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fått</span> med meg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">podcastene</span>, for de ble morsomt lest av Andrew <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Sachs</span>.<br /><br />Boken er ikke noe stort mesterverk, men morsom underholdning som kan anbefales, særlig hvis man liker annet <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">McCall</span> Smith har skrevet. Det som imidlertid fascinerer meg er hvordan <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">McCall</span> Smith jobber. Han virker ikke redd for å sette <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">i gang</span> nye prosjekter. Jeg vet ikke om "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">online</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">novel</span>" best kan oversettes med en nettbok, men jeg prøver. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">McCall</span> Smith har tidligere publisert <span style="font-style: italic;">44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Scotland</span> Street </span>bøkene som serier i <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Scotsman</span></span>. Jeg har forstått det som om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">McCall</span> Smith gjerne ville publisere på samme måte som Dickens, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">Dostojevskji</span> og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Dumas</span>. Kapittel for kapittel i en avis/tidsskrift og hvis suksess i bok. Nå er nok bokrettighetene allered i boks for alt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">McCall</span> Smith gjør. Men ideen er at boken ikke er ferdig når man begynner å publisere den. Jeg oppfatter det som om det er slik i tilfellet med <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Mansion</span></span> også. Boken startet i September og underveis kommer dagsaktuelle saker inn i teksten, så den kan ikke være skrevet på forhånd.<br /><br /><span style="font-style: italic;">44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">Scotland</span> Street</span> har jeg lest i bokform og tenkt at det er noe som mangler av struktur. Jeg tror <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">McCall</span> Smith med vilje har valgt å skrive om bygninger med mange beboere, så hvis han ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">får</span> til historien rundt den ene, kan han bare begynne å skrive om noen av de andre. Det gjør at noen av historiene <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">får</span> en avslutning, men andre ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">får</span> det. I<span style="font-style: italic;"> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Mansion</span></span> er det nå bare 20 kapitler igjen å nøste opp alle historiene. Jeg tror heller det kommer til å bli snakk om en oppfølger.<br /><br />Men hvordan er det å skrive minst et kapittel om dagen fordi deadline forventer det? Er det inspirerende eller bare stress. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">McCall</span> Smith er nok en forfatter med stor kapasitet ettersom det gjerne kommer ut en ny bok i hver av seriene hans - No. 1 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">Ladies</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">Detective</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Agency</span>, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">Sunday</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Philosophy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">Club</span>, 44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">Scotland</span> Street - hvert år. Jeg antar derfor at han synes det er motiverende med deadlines. Men hva synes en forfatter om å publisere i to forskjellige kvaliteter? Romanene som er skrevet som romaner og ikke som avis-serier har en mye bedre struktur, mer komplekse personer og en bedre helhet - i alle fall slik jeg ser det. Kanskje han ser det som som ulike former for utfordringer.<br /><br />Så er det nettboken. Jeg har ikke lest noen andre nettbøker, men går ut i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">fra</span> at de finnes. Jeg har lest bøker som først har blitt utgitt og så publisert på nett, men synes det er noe annet. Nettaviser trenger å finne på nye ting som papiravisen ikke kunne. Kanskje nettbøker kanskje er et slikt gode som trekker lesere. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">TVklippene</span> som legges ut på norske nettaviser synes jeg er så dårlige at jeg ikke oppfatter dem som et gode, men <a href="http://www.telegraph.co.uk/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_46">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_47">Daily</span> Telegraph.co.uk</a> gjør også det bra. Det har vel noe med ressurser å gjøre. Men der er spennende med ny utforskning av såkalte nye medier.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-80077775364335778522009-01-07T10:25:00.002+01:002009-01-07T10:28:09.613+01:00Mr Darcy på Facebook?Jeg kom plutselig på at <a href="http://www.kirstenmarie.dk/bibliomani/">Bibliomani </a>hadde en litt morsom lenke til et noe uvanlig <a href="http://www.much-ado.net/austenbook/"><span style="font-style: italic;">Pride and Prejudice</span> sammendrag</a>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-48319772027443162922009-01-06T08:01:00.004+01:002009-01-06T09:52:57.482+01:00Jane Austen - hva oversettelser og filmer gjør mot hennes mennDa jeg skulle oppsummere bokåret 2008 fant jeg ut at jeg ikke hadde lest noe av Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Austen</span>. Det gjorde 2008 til et unntaksår for meg. Det satt meg i i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Austen</span> modus og jeg bestemte meg for å lese minst en av bøkene om igjen. Den første som slo meg var <span style="font-style: italic;">Elizabeth og hennes søstre</span> - Aschehougs utgave av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Prejudice</span></span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">fra</span> 1930. Den er flott oversatt av Alf Harbitz slik at Austens vid og ironi kommer meget godt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">frem</span>. Tiltross for at jeg har flere utgaver av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Prejudice</span></span>, har jeg bare denne ene norske - altså har jeg ingen utgave av <span style="font-style: italic;">Stolthet og fordom</span>. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan en moderne oversettelse vil være.<br /><br />Jeg liker Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Bennet</span> meget godt i denne norske oversettelsen. Selv om jeg hadde lest boken minst ti ganger på engelsk før jeg kom over denne utgaven hadde jeg aldri lagt merke til Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Bennet</span> før, men med denne utgaven fikk jeg plutselig øynene opp for hans <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">morsome</span> og skarpe tunge. Det er nok humor som har gjort at han overlever ekteskapet med Mrs <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Bennet</span>. Jeg synes dette kommer godt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">frem</span> i filminnspillingen av <a href="http://www.imdb.com/title/tt0414387/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Prejudice</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">fra</span> 2005</a> hvor Donald <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Sutherland</span> gjør en god rolle (tiltross for å være litt for gammel for rollen og å ha så amerikanskhvite tenner at han ville ha skilt seg ut i 1800).<br /><br />Mitt første møte med Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Austen</span> var et intervju med Emma <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Thompson</span> i Aftenposten høsten 1995. Det var et bilde av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Thompson</span> i som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Ellinor</span> i 1995/1996 versjonen av <a href="http://www.imdb.com/title/tt0114388/"><span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Sense</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">Sensibility</span></span></a>. De flotte kostymene gjorde at dette var en film jeg måtte se. Det gjorde at jeg kom meg <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_23">av gårde</span> på den første europeiske visningen på Filmteater i Oslo under Filmdagene i februar 1996. Og da ble jeg hektet. Den gangen var det nok <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Hugh</span> Grant som Edward <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">Ferrars</span> som sjarmerte meg, men da jeg siden leste boken var det nok <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Colonel</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Brandon</span> som har vært bokens helt for meg. Når det gjelder <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">filmatiseringer</span> er jeg helt bestemt på at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">Alan</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">Rickman</span> i 1995 gjør seg bedre enn David <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">Morrissey</span> i <a href="http://www.imdb.com/title/tt0847150/">2008</a>.<br /><br />Etter premieren på <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">Fornuft</span> og følelser</span>, ble det snart klart at NRK skulle <a href="http://www.imdb.com/title/tt0112130/"><span style="font-style: italic;">Stolthet og fordom</span></a> som tv-serie. Jeg fikk låne min mors utgave av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Complete</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">Works</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">of</span> Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">Austen</span></span> og prøvde å lese meg gjennom <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">Prejudice</span></span> før tv-serien begynte. Jeg kom bare halvveis før serien begynte fordi boken var for tung - 1,5 kg var for mye å dra med seg som lesestoff på toget på vei til skolen. Dermed visste jeg ikke hvordan boken sluttet da serien begynte. Så langt jeg hadde kommet syntes jeg Mr Darcy var en ufordragelig <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">fyr</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Lizzy</span> hadde enda ikke besøkt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">Pemberly</span>, så Mr Darcy hadde ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">fått</span> vist seg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">fra</span> sin beste side. Imidlertid ble det i tv-serien raskt klart at Mr Darcy i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">Colin</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_46">Firths</span> skikkelse skulle være en helte skikkelse. I ettertid - etter å ha lest alle Austens bøker - ser jeg at jeg burde ha skjønt at han var Mannen med stor M <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_47">fra</span> begynnelsen. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_48">Austen</span> presenterer alltid i helten i begynnelsen for <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_49">forviklingene</span> begynner.<br /><br />Alle disse tankene ble satt i gang av at jeg så <a href="http://www.imdb.com/title/tt0844330/">2007 </a>filmatiseringen av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_50">Persuasion</span> for annen gang i helgen. Det er en filmatisering jeg liker dårlig fordi den ikke er særlig tro mot boken og fordi jeg synnes <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_51">Sally</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_52">Hawkins</span> passer dårlig som Anne <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_53">Elliot</span>. Mens jeg så filmen begynte jeg å tenke at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_54">Rupert</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_55">Penry</span>-Jones ikke er så langt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_56">fra</span> min tolkning av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_57">Captain</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_58">Wentworth</span>. Min lesning av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_59">Wentworth</span> ligger nok i mellom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_60">Penry</span>-Jones' og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_61">Ciarán</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_62">Hinds</span>' <a href="http://www.imdb.com/title/tt0114117/">1995 </a>tolkning. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_63">Penry</span>-Jones er nok mer i passende alder, men er litt for mutt. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_64">Hinds</span> har den varheten som trengs, men passer dårlig sammen med Musgrove søstrene.<br /><br />Jeg oppdager nye ting hver <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_65">gang</span> jeg leser Austens bøker og hver gang jeg ser en filmatisering. I <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_66">Gadamers</span> ånd er det vel min <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_67">forståelseshorisont</span> som forandres, men den forandres ikke bare i meg den forandres også av de tolkninger som oversettere, manusforfattere og <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_68">regissører</span> gjør. Både bilder og ord er ladet. Det er vel lett og se i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_69">filmatiseringer</span> hvor kostymer og skuespiller valg sier mer om samtiden enn om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_70">Austen</span>. Det som nå fascinerer meg er hvordan oversettelser også påvirker tolkningen. Ord har valør og det påvirker oversettelsen at ord ikke betyr nøyaktig det samme når de oversettes. I tillegg assosierer hver enkelt av oss ulik rundt ord. Ordene skaper omgivelsene, dialogene, personene og humoren, og alt forandres litt av tolkningen. Men ettersom det nok er heltene i historiene som overtid har opptatt meg mest, er det også de jeg mest legger merke til at forandres.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-39004172246119167472008-12-31T15:45:00.002+01:002008-12-31T16:38:41.129+01:00Bokåret 2008Det er en tid for oppsummering av mitt bokår 2008. Jeg har aldri før gjort noen oppsummering av hva jeg har lest og har nok heller ikke hatt et sterkt forhold til det jeg har lest. Jeg har vært mer opptatt av noe muligheter til hva jeg kan leste. Derfor er det litt vankelig å si om dette er et normalt eller unormalt bok år, men her kommer i alle fall en liste med ting som har preget mitt bok år:<br /><ul><li>Den boken jeg har anbefalt flest i år er <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/07/skugga-baldur-ut-av-skyggen.html"><span style="font-style: italic;">Skugga-Baldur</span> av Sjón</a>. Den ble lest i lesesirkelen i sommer. Det var jeg som fant frem til den etter at vi hadde snakket om å lese mer nordisk litteratur.<br /></li><li>Lesesirkelen er også ansvarlig for den boken jeg har likt best i år, nemmelig <span style="font-style: italic;">The Grass is singing</span> av Doris Lessing. Boken ble lest før jeg begynte å blogge, så jeg har ingen omtale av den. Men det er en forferdelig fortelling som er meget godt skrevet. Den minner meg om det beste av Ian McEwan.</li><li>Prosjektet <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/search/label/Christie%20kronologisk">Christie-kronologisk</a> har fått meg til å se Agatha Christies forfatterskap i et annet lys. Før var bøkene en form for underholdende tidtrøyte. Nå er jeg fascinert av hvordan forfatterskapet hennes utvikler seg og hvor original hun klarer å være selv om historiene går nogenlunde over samme leste. <span style="font-style: italic;">Mord på orientekpressen</span>, som er nest bok ut, har et plot som er så komplekst og vellykket at jeg ikke har sett maken. (Men hvorfor den er så vankelig å få tak i vet jeg ikke...)</li><li>Det å følge Ainas vei inn i forfatterene rekker både på <a href="http://flimre.blogspot.com/">flimre</a> og som vedheng på litteraturarrangement har gitt meg nye tanker om forfatterrollen. I tillegg har jeg fått en utvidet interesse for norsk samtidslitteratur.</li><li>Oppdagelsen av <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/">Persephone Books</a> først i en artikkel i <a href="http://monocle.com/">Monocle</a> om Lambs Conduit Street (<a href="http://monocle.com/sections/edits/Web-Articles/Lambs-Conduit-Street/">video</a>) og siden gjennom bøkene <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/10/miss-pettigrew.html">Miss Pettigrew lives for a day</a> og <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/12/monica-mary-og-mariana.html">Mariana</a>. Det er så inspirerende med små forlag som gjør sin greie, som <a href="http://www.flammeforlag.no/">Flamme Forlag</a> er i Oslo.</li><li>Det å blogge har gitt meg et litt annet forhold til bøkene jeg leser. Jeg konsumerer nok ganske mange bøker. Jeg har ikke ført noen statistikk for i år, men regner med at det har blitt omtrent 70 bøker hvor av de fleste er beskrevet her i bloggen. Ved å i det minstre skrive et par linjer om hver bok får jeg dem mer i en sammenheng. Det er spennende å se hvilke ulike bøker jeg har vært gjennom i en vilkårlig måned. Kanskje jeg får et mer bevisst forhold til dette hvis jeg klarer å fortsette med bloggen i 2009.</li><li>I oktober flyttet jeg og det førte til at jeg mistet to ganger 30 minutter daglig t-banetur til jobb. Dette har påvirket lesningen sterkt. Ikke bare det at jeg mister fem timer med lesning i uken, men at jeg ikke får samme flyt i lesningen. Jeg har ikke vært vant til å lese på senga, men skjønner at jeg kanskje må finne på noe for å få nye lesevaner.</li><li>...Og det overrasker meg at jeg ikke har lest <span style="font-style: italic;">Pride and Prejudice</span> i år. Det er ikke for ingen ting at <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/03/whats-in-name.html">bloggen heter det den gjør</a>.<br /></li></ul>kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-36325917781417080982008-12-31T14:39:00.003+01:002008-12-31T15:35:34.023+01:00Monica, Mary og Mariana<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.persephonebooks.co.uk/assets/images/book_photos/002-classic.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 100px; height: 142px;" src="http://www.persephonebooks.co.uk/assets/images/book_photos/002-classic.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Dickens, Monica<br />Bok: <span style="font-style: italic;">Mariana</span><br />År: 1940<br /><br />Under juletreet i år lå det fire bøker til meg. Alle passet perfekt; to kokebøker, en drakthistorie bok og <span style="font-style: italic;">Mariana</span> av Monica Dickens.<br /><span style="font-style: italic;"><br />Mariana</span> og Monica Dickens var ukjente navn for meg. Men at boken var ny utgitt av Persephone Books i 2006 og at bokgiveren aldri har feilet i bokanbefalinger, så jeg fram til en koselig lesning. Persephone Books er forlaget som jeg først prøvde ut i da jeg leste <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/10/miss-pettigrew.html"><span style="font-style: italic;">Miss Pettigrew lives for a day</span></a> og som spesialiserer seg på nyutgivelser av 1900tallets kvinnelige forfattere.<br /><br />Monica Dickens er barnebarn av Charles Dickens og hadde ingen planer om å bli forfatter. Hun var en besteborgelig datter som lurte familien sin ved å ta jobb som kokke og tjenestepike isteden for å studere. Hennes unike erfaring fra arbeiderklassen gjorde at hun ble bedt om å skrive en bok om sine erfaringer. Mariana er hennes første roman. Selv beskrev hun den som den typiske andre bok - jeg ville heller si typisk første bok - ved at den for en stor del er selvbiografisk. Senere skrev hun flere bøker og ble populær blandt et kvinnelig publikum. I bokens forord skriver Harriet Lane at det særlig er skildringen av 1930-talls England vi bør glede oss over i dag. Raskt kan den nok se ut som dette bare er en oppvekstroman eller dameroman, men ettersom disse sjangrene ble tatt mer seriøst da boken kom ut, bærer også boken preg av gode litterære kvaliteter.<br /><br />I boken møter vi Mary som i 1940 har rømt ut på landet for en helg for å slappe av. På radioen får hun høre at båten som mannen hennes tjenestegjør på har gått ned. Pga av været får hun ikke ringt til London for å høre om det er livstegn etter mannen før morgenen etter. Den natten tenker hun på et dikt av Lord Tennyson - Mariana - hvor hovedpersonen opplever at mannen hun elsker omkommer på sjøen og hun ønsker å ta sitt eget liv. Mary føler det som om hun også drukner og livet passerer i revy. Vi lesere følger henne fra tenårene til hun finner mannen hun gifter seg med, gjennom ungdommelige misforståelser og forelskelser til en litt mer moden kvinne som etter hver skjønner hva hun vil.<br /><br />Jeg er enig med Harriet Lane i at dette er en fascinerede skildring av en ung kvinne på 1930-tallet. Skildringene er detaljerte og gode og hun legger merke til ting som vi i dag ikke opplever og som heller ikke hennes samtidige var opptatt av å beskrive. I en setning kommenterer hun at en av sine klassevenninner kunne ha trengt å legge undertøyet sitt i " the 12-minute Rinso soak". En detalj som sier mye både om tidens hygiene, men også om sosial klasse. En annen kommen tar om at noen må selv rydde av bordet ettet kveldsmaten - fordi de bare har daghjelp og ikke boende hushjelp er også med på å plassere personene. Dickens har også en flott - nesten filmatisk - beskrivelse av et jet-set liv i Paris som hun mer betrakter enn deltar i.<br /><br />I tillegg synes jeg historien er bedre enn forventet. Den følger ikke alltid i malen til en typisk oppvektsroman og for å være en en romantisk dameroman ble i alle jeg overrasket. <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/pages/authors/monica_dickens.htm">Persephone books</a> har bare gitt ut denne ene boken av Dickens, men det hadde vært morsomt å prøve noen av hennes andre bøker også.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-55733569539765636422008-12-31T14:21:00.003+01:002008-12-31T14:39:15.714+01:00Dobble illusjoner<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.faber.co.uk/site-media/onix-images/thumbs/2635__jpg_280x450_q85.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 140px; height: 224px;" src="http://www.faber.co.uk/site-media/onix-images/thumbs/2635__jpg_280x450_q85.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Auster, Paul<br />Tittel: The book of illusions<br />År: 2002<br /><br />Dette er min første lesning av Paul Auster og førsteinntrykket er at Auster er en veldig amerikansk østkyst forfatter - en veldig amerikansk <span style="font-style: italic;">mannlig</span> østkyst forfatter.<br /><br />Boken handler om en litteratur professor som mister kone og to sønner i en flyulykke og dermed må på ny finne meningen med livet. Først i whisky flaskene og sinen i arbeidet med en analyse av stumfilmstjernen Hector Manns filmer.<br /><br />Det finnes utgaver av boken som har en dansende hvit dress med en usynlig mann inni som forside bilde. Dette er et godt bilde fordi å jakte på Hector Mann - som helst opptrådde i hvit dress - er som å jakte på en usynlig eller ikke eksisterende mann.<br /><br />Auster har et veldig beskrivende språk som gjør det lett å se for seg Hector Manns filmer når de blir beskrevet. Det er også lett å se for seg omgivelsene til litteratur professoren David Zimmer.<br /><br />Det var ting jeg likte ved boken og ting jeg er skeptisk til, men det skal jeg ta etter at lesesirkelen har diskutert boka.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-56357424623686295262008-11-05T07:55:00.006+01:002008-11-05T09:20:40.941+01:00Vindauga i matsalen vender inn i glassklokka<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/karlsvik_copy.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 120px; height: 192px;" src="http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/karlsvik_copy.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Karlsvik, Mette<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Vindauga</span> i matsalen vender mot fjorden<br />År: 2005<br /><br />Ettersom Karlsvik fikk Tarjei Vesaas debutantpris for denne boken i 2005, så hadde jeg store <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">forventninger</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Forventningene</span> var noe moderert på grunn av temaet - spiseforstyrrelser - som jeg tenkte <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">fort</span> kunne bli for mye problem-litteratur.<br /><br />Mitt første inntrykk etter å ha lest boken var at den minnet meg om Sylvia <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Plaths</span> Glassklokken, som jeg nettopp <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/10/plaths-halvpne-glassklokke.html">har lest</a>. Begge bøkene handler om unge kvinner på institusjon, begge bøkene er poetiske i språket. Dette fører også til at jeg har noe av den samme kritikken av Karlsvik som av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Plath</span>. Når bøkene handler om det såre indre livet til en på institusjon, så hadde jeg <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_6">håpet</span> at det kunne vært mer innlevelse; at leseren fikk oppleve det mer. I <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Plaths</span> tilfelle var episoden selvopplevd, og selv om jeg ikke vet så mye om Karlsvik, antar jeg at i alle fall deler av boken er selvopplevd. Dette gjør det nok i begge tilfellene enklere å ty til lyrikken enn å beskrive realistisk. Det er kanskje slik <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">forfatterene</span> klarer å beskrive det de har opplevd. Samtidig tar det poetiske over for selve fortellingen, som for det meste er der hos <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Plath</span>, men som er nesten totalt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fraværende</span> hos Karlsvik.<br /><br />Dette var min skepsis til boken. Men allerede etter bare noen <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">få</span> sider av lesningen lot jeg meg fascinere av det flotte språket og de spennende bildene og metaforene. Karlsvik er et poetisk talent og jeg må bare bøye meg i støvet for det. Denne boken var månedens <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">lesesirkelbok</span> og gårsdagens diskusjon endte opp med at jeg fikk øynene opp for enda flere av de spennende <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">formuleringene</span> og flotte bildene.<br /><br />Det er sjelden vi har diskutert månedens bok så lenge som vi gjorde i går. Tror <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">forrige</span> bok som vekket timesvis med diskusjon var <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">Doris</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Lessings</span> <span style="font-style: italic;">Det synger i gresset</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Lessings</span> bok var en bok som fascinerte og gledet hele lesesirkelen, Karlsviks bok var det mer diskusjon rundt for å prøve å forstå boken. Mitt inntrykk var at de fleste hadde respekt for håndverket i boken, men at uten en fortelling er den litt vanskelig å ta inn. Når det er lite, men sterkt komprimert tekst, kan hver eneste side og hver eneste linje diskuteres. Et hvert tekst stykke som noen ikke syntes passet helt inn ble diskutert, men i fellesskap fant vi stor sett en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">tolkningsmulighet</span> til hvorfor den var med. Selv om det ikke er en perfekt roman er det en imponerende helhet av en debutant.<br /><br />Jeg skal nå prøve meg videre med Karlsviks <span style="font-style: italic;">Flytårn</span>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-86602411669785442462008-11-04T10:47:00.004+01:002008-11-04T11:32:55.639+01:00Christie kronologisk XIII: Lord Edgware dies<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/e5/Lord_Edgware_Dies_First_Edition_Cover_1933.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px; height: 291px;" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/e5/Lord_Edgware_Dies_First_Edition_Cover_1933.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Christie, Agatha<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Lord Edgware dies</span><br />År: 1933<br /><br />Jeg synes dette var en flott forside på en kriminalroman. Men bortsett fra at Lord Edgware dør av et stikk i nakken, passer bildet ikke til plotet. Hvem er mannen i stolen? Hvorfor er våpnet i såret (finnes ikke i boken)? Hvorfor ser det ut som at det er et viktig papir i offerets hånd (det er ikke noen spekulasjoner rundt et slikt bevis i boken)?<br /><br />Dette er en Poirot og Kaptein Hastings bok. Fortellingen begynner med at Lady Edgware sier til Poirot at det hadde vært like greit om hun myrdet sin mann, for hun får aldri noen skilsmisse. Der etter dør Lord Edgware og fruen blir selvfølgelig mistenkt.<br /><br />I <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lord_Edgware_Dies">wikipedia-artikkelen</a> om boken står det at den fikk gode anmeldelser da den kom. Jeg synes historien manglet snert. Men den er spennende da morderen begynner å dekke over sine spor med to nye drap.<br /><br />Gleder meg til nest Christie kronologisk som er en klassiker: <span style="font-style: italic;">Mord på orientekspressen</span>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-78161958749104486012008-10-24T15:13:00.002+02:002008-10-24T15:28:34.908+02:00Stjernetasten<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEio2emWQwUU57Dta9JCN9hr9WtPyqBjc9DpR0G2jYo3w0bO7AMrrZ4s5Nxbe_U-ATwgxUC3zxG9ccRjDMfDDj_ud8vfTtog90pGu6i6NrKt1cp_J9NGgN476YESGDrl1HB3iday_lyaERA/s1600-h/stjernetasten.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px; height: 299px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEio2emWQwUU57Dta9JCN9hr9WtPyqBjc9DpR0G2jYo3w0bO7AMrrZ4s5Nxbe_U-ATwgxUC3zxG9ccRjDMfDDj_ud8vfTtog90pGu6i6NrKt1cp_J9NGgN476YESGDrl1HB3iday_lyaERA/s320/stjernetasten.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5260708777371433298" border="0" /></a>Forfatter: Groult, Benoîte<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Stjernetasten</span> (org. <span style="font-style: italic;">La touche étoile</span>)<br />År:2006/2008<br /><br />Etter å ha kost meg med Anna Gavalda har jeg vært klar for å lese noe mer fransk litteratur. Da jeg gikk langs hyllene i bokhandelen kom jeg på at jeg hadde hørt positiv omtale av denne boken på P2.<br /><br />Boken blir beskrevet som en roman, men det er en slags samling av essays og noveller rundt en familie. Familiens matriark er en slags hovedperson og det er nok mulig at den 87 år gamle Groult skriver om seg selv. Det er veldig sterke kvinner i boken og mange feministiske uttalelser.<br /><br />Noen av tekstene likte jeg veldig godt. Særlig de som er mer novelle preget. Selv om jeg synes de mer essay-aktige tekstene om alderdom var interessante - fordi det er et uvanlig perspektiv - synes jeg ikke de var så sjarmerende eller gripende.<br /><br />Det jeg likte best med boken var språket. Så Kjell Olav Jensen må ha gjort en god oversetter jobb. Det var mange originale bilder og metaforer. Kanskje det rett og slett er at jeg har lest for mye skandinavisk og britisk og trenger et påfyll av bilder utenfra.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-77329944639828334962008-10-23T18:49:00.002+02:002008-10-23T19:12:14.971+02:00Miss Pettigrew<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://wirelessdigest.typepad.com/photos/uncategorized/2007/06/28/misspettigrew.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 237px; height: 333px;" src="http://wirelessdigest.typepad.com/photos/uncategorized/2007/06/28/misspettigrew.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Watson, Winifred<br />Tittel: Miss Pettigrew lives for a day<br />År: 1938<br /><br />Omtrent samtidig som filmen <a href="http://www.filmweb.no/kino/article165538.ece"><span style="font-style: italic;">Forvandling fryder</span></a> hadde premiere i Norge, fikk jeg en teksmelding fra en britisk lesende venninne som mente at jeg måtte lese <span style="font-style: italic;">Miss Pettigrew lives for a day. </span>Jeg klarte etter noen timer å koble at dette var samme historie, dog med en litt kreativ norsk oversettelse. Jeg var klar for en hyggelig lesning og gikk til bokhandlen for å få tak i boken. Først gikk jeg litt langs hyllene, for jeg tenkte at det måtte ha kommet en film-tie-in versjon i paperback, men den kunne jeg ikke finne. Der etter måtte jeg søke hjelp hos betjeningen, som etter mye om og med måtte slå fast at de ikke hadde boken - den fantes ikke en gang i deres datasystem.<br /><br />Nettbokhandler er derfor kjekt å ha. Jeg valgte ikke paperback versjonen (som faktisk ikke her bilder fra filmen), men en nydelig grå Persephone utgave. Jeg har lenge hatt lyst på en bok fra <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/">Persephone Books</a> - helst kjøpt i butikken deres i London. Jeg liker deres promotering av glemte kvinnelige forfattere, det enkle og elegante omslaget og den festlige <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/pages/complete_book_list.htm">innsiden</a>.<br /><br />Lesningen av <span style="font-style: italic;">Miss Pettigrew</span> gikk meget fort, men jeg er sikker på at jeg kommer til å lese den igjen. Historien er en søt askepott-historie om en arbeidsløst 40 år gammel guvernante. Dette kunne ha blitt en sviske av en bok, men den har vidt og er flott konstruert rundt under ett døgn med kapitler som viser klokkeslettet. Boken kan absolutt anbefales.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-67884609032999140662008-10-22T11:47:00.005+02:002008-10-22T14:20:02.582+02:00Plaths halvåpne glassklokke<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhmja0HFhafc2bbOnS2Li1vFLAPvvrpzRVtkoIqawcqKnEruKeLX5ShpMG_VD6YPTTvBdLm0HyFYYlOwPtv_gvvmRYmPv1eEjq0-8GNtRnHWHkie2Jz4PgijFAG9RQNDavu-1QvW5b1nA/s1600-h/belljar.gif"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhmja0HFhafc2bbOnS2Li1vFLAPvvrpzRVtkoIqawcqKnEruKeLX5ShpMG_VD6YPTTvBdLm0HyFYYlOwPtv_gvvmRYmPv1eEjq0-8GNtRnHWHkie2Jz4PgijFAG9RQNDavu-1QvW5b1nA/s320/belljar.gif" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5259913092509165346" border="0" /></a>Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Plath</span>, Sylvia<br />Tittel: <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Bell</span> Jar</span><br />År: 1963<br /><br />Dette er en bok som lenge har vært på leselista. Jeg har vært fascinert av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Plaths</span> lyrikk, men også av hennes liv og forhold til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Ted</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Hughs</span>. Boken rasket jeg til meg på et loppemarked for omtrent to år siden. Jeg synes denne utgaven er lite passende til boka og liker <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Belljarfirstedition.jpg">første utgaven</a> bedre. Min første side sier sensuell dramatikk, mens en glassklokke heller er noe innestengt skummelt.<br /><br />Første inntrykk er viktig. Både visuelle som i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">format</span> og omslag, men også fordommer eller forkunnskap. Av denne boken forventet jeg at den skulle være poetisk og dyster. Jeg tror bildet skapte seg etter å ha sett filmen <a style="font-style: italic;" href="http://www.imdb.com/title/tt0325055/">Sylvia </a>om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Plaths</span> liv. Dessuten hadde jeg en vrangforestilling om at dette var et ungdomsverk. I tillegg er det ikke lenge siden jeg diskuterte den norske tittelen <span style="font-style: italic;">Glassklokken.</span> Glassklokke kan virke som en skjør liten bjelle til å henge på juletreet, men her skal det jo være mer en osteklokke som stenger luft ute. Både tanken om skjørhet og om innestengthet kan jo være passende for en bok om selvmordsforsøk, men her er det nok innestengthet som er i fokus.<br /><br />Det var fakta og ikke leseropplevelsen som endret <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_8">villfarelsen</span> min om at det var et ungdomsverk. Boken preg av at hovedpersonen er omtrent tjue år gammel. Den første halvdelen av boken er lystig og forteller om ungdomsliv i New York. Min tro på at boken skulle være dyster slo dermed ikke til. Selv etter at innestengtheten kommer er ikke boka dyster, men heller stille, veldig stille.<br /><br />Boken er poetisk, men ikke til den graden jeg hadde forventet. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Plath</span> er veldig god på metaforer, skildringer og bilder, men disse kommer bare stykkevis. Jeg tror det også er derfor jeg ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">får</span> en dyster følelse. Det virker som hovedpersonen - og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">forfatteren</span> - har en kjølig distanse til selve handlingen. Jeg har prøvd å tenke at den likegyldige distansen er en måte å beskrive livet inne i glassklokken, men jeg klarer ikke helt å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">få</span> det til å stemme. Det er aldri nok beskrivelse til at jeg virkelig <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">får</span> en klaustrofobisk følelse. Det jeg sitter igjen med er at dette er en fortelling <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Plath</span> gjerne ville meddele, men så tørr hun ikke gå hele veien sammen med leseren. For hvis tankene og følelsene hennes ikke er er mer kompliserte enn de som kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">frem</span> i boken er det vanskelig å skjønne hvorfor selvmordsforsøket skjer. Det virker altså som om glassklokken ikke er helt tett. <br /><br />På den andre siden likte jeg lettheten og distansen - det gjør kanskje boken til tidstypisk for tidlig 1960-tall. Men i så fall er det i kontrast til tittelen. Leseropplevelsen var blandet, men allikevel mest positiv.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-323505851169897892008-10-15T14:24:00.001+02:002008-10-15T15:23:48.019+02:00Et annet Berlin<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnmfcCoBB9wDQrKypVH7tqLqSQhgByAGtKmReAZuAYEu75uVucuCdNJ0egoBlwt2TEkIN4ksPfVMCrO_QdK14ptiI3La2lJbCgjr4Q7jAmwlL1qgMN10YJsTt6y3xeOCAn7XtN75ivdH0/s1600-h/berlin.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnmfcCoBB9wDQrKypVH7tqLqSQhgByAGtKmReAZuAYEu75uVucuCdNJ0egoBlwt2TEkIN4ksPfVMCrO_QdK14ptiI3La2lJbCgjr4Q7jAmwlL1qgMN10YJsTt6y3xeOCAn7XtN75ivdH0/s320/berlin.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5257355580758752354" border="0" /></a>Tittel: Wallpaper* City Guide Berlin<br />År: 2007<br /><br />Like etter årtusen skiftet mente jeg at alle de som var noe, de leve slike liv de gjorde i Wallpaper*. Det å være kosmopolit, være kjenner av skandinavisk design og å være intellektuelt overlegen, det var virkelig noe. Nå begynner det å bli noen år siden jeg har lest Wallpaper*. Det er vel lenge siden jeg sluttet å tro at magasinet framstilte reele menneskers liv. Lenge lot jeg meg underholde av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Tyler_Br%C3%BBl%C3%A9">Tyler Brûlés </a>itellektuelle arroganse, men da han forsvant var det ikke noe gøy lenger. Brûlé har forøvrig fortsatt sitt snobberi i <a href="http://monocle.com/">Monocle</a> - noe som er morsom lesning hvis man holder det på en armlengdes avstand.<br /><br />Denne helgen er jeg på vei til Berlin og jeg er overhode ikke forberedt. Dette nevnte jeg for en kollega og hun lot meg låne denne boken. Jeg tror jeg fortsatt kan si at jeg ikke er forberedt. Jeg har ikke råd til å prøve de esklusive hotellene, jeg har ingen planer om å prøve å komme på gjeste listen til de lukkede klubbene og jeg føler jeg må på noen av de klassiske stedene føre jeg kan prøve å lete etter eksprimentell arkitektur. City Guidene til Wallpaper* er sikkert morsomt for byer man allerede kjenner godt, men jeg tror ikke det er så mange som jeg kjenner som ville fulgt rådene til punkt og prikke,kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-52123400298625875002008-10-12T13:23:00.005+02:002008-10-12T13:46:46.164+02:00Ikke akkurat Lord Peter<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.phantasmaphile.com/images/apcsheenweb2.gif"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 160px;" src="http://www.phantasmaphile.com/images/apcsheenweb2.gif" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Crawford, Victor Allen alias Lord Breaulove Swells Whimsy<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">The Affected Provincial’s Companion. Volume One</span><br />År: 2006<br /><br />Denne bloggens navn avslører vel at jeg har et nært forhold til den fiktive personen Lord Peter Wimsey. Når jeg derfor kommer over en bok skrevet av en Lord Whimsy følte jeg selvfølgelig for å ta den i nærmere ettersyn, men akkurat som <a href="http://www.amazon.co.uk/Pemberley-Emma-Tennant/dp/034060963X/ref=sr_1_6?ie=UTF8&s=books&qid=1223811024&sr=1-6"><span style="font-style: italic;">Pemberley</span> av Emma Tennant</a> ikke egentlig sier noe mer om Mr Darcy, så sier ikke denne boken noe om Lord Peter, Eller, sammenligningen er ikke helt riktig – Tennant prøver å si noe om Mr Darcy, men Crawford begynner boken med å ta avstand til sin navnebror.<br /><br />Jeg håper boken er skrevet med ironi, men det er litt usikkert. På<a href="http://www.lordwhimsy.com/"> forfatterens hjemmeside</a>, ser det ut som om han prøver å leve som en 1800-talls gentleman i nåtidens USA. Dette gjør an ved å kle seg eksentrisk, sykle på en veltepetter, samle på sommerfugler og planter og omgi seg med likesinnede. Slik kommer det frem både i boken og på hjemmesiden.<br /><br />Boken er en samling med essays, dikt og illustrasjoner. Det hele er et forsøk på å spre det glade budskap om hans eksentriske livstil. Allikevel føles det ikke ekte, men meget konstruert. Å være en dandy er å være noe konstruert, så det er kanskje for mye å forvente noe ekte, Allikevel føles boken mer som en egotripp enn en estetisk innføring.<br /><br />Det er noen morsomheter i boken, så det er ikke bortkastet å ta den i øyensyn, men om det kommer et ”Volume Two” tror jeg nok ikke at jeg kommer til å kaste meg over det.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-75025519591009415052008-10-07T21:32:00.003+02:002008-10-07T21:47:03.236+02:00Fransk Fosse?<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/43032stor.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/43032stor.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Gavalda, Anna<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Je l'aimais /Eg elska ho</span><br />År: 2002<br /><br /><span style="font-style: italic;">Saman er ein mindre aleine</span> var en hyggelig, lett bok som <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/04/saman-er-ein-mindre-aleine.html">jeg leste i april</a>. Og det var med glede <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/09/eg-vil-at-nokon-skal-vente-p-meg.html">jeg leste</a> <span style="font-style: italic;">Eg vil at nokon skal vente på meg</span> i september. Men <span style="font-style: italic;">Eg elska ho </span>overgår dem begge. Jeg synes til og med det var deler av teksten som fikk meg til å tenke på Jon Fosse. Fortellingen er stor sett i dialogform og det er tett samspill og mange pauser. Tidligere har jeg tenkt at det å skrive i dialogform er noe Gavalda gjør for å gjøre det lettere for seg selv, men hun mestrer det veldig bra og det fungere som et stille drama.<br /><br />Historien er meget fortettet. Det handler om en kvinne som nettopp er blitt forlatt av sin mann og om svigerfaren hennes som kjører henne og døtrene til familiens sommer hus. Svigerfaren er en mann ingen liker, men i samtale finner de en dyp fortrolighet og forsoning. Nydelig.<br /><br />Så da er det bare å håpe at Anna Gavalda skriver mer.<br /><br />PS. Wikipedia kan fortelle meg at det har kommet en bok i år, men at den ikke er oversatt ennå. Skulle bare ønske fransken min var bedre.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-56142893856662980432008-10-07T21:09:00.004+02:002008-10-07T21:47:49.839+02:00Christie kronologisk XII: Peril at End House<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWKC9q1n3gsCmLq8NplOIDUO4RAoEphpaAbn8OB-s0FiiOUixqX4Z-ZJgwzqob_Afh1CXctYJNMYBnXM7BhcH_6U39JpLOFa6bUelE4otMPGpBakl_z8OT-0pmEnvHUPVSPA9BuLrJe1g/s1600-h/peril.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWKC9q1n3gsCmLq8NplOIDUO4RAoEphpaAbn8OB-s0FiiOUixqX4Z-ZJgwzqob_Afh1CXctYJNMYBnXM7BhcH_6U39JpLOFa6bUelE4otMPGpBakl_z8OT-0pmEnvHUPVSPA9BuLrJe1g/s320/peril.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254491967553962402" border="0" /></a><br />Forfatter: Christie, Agatha<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Peril at End House</span><br />År:1932<br /><br />Dette er en Poirot og Captain Hastings fortelling. Allikevel er fortellingen preget av unge, sterke kvinner. Hovedpersonen er Miss Nick Buckley som bor i End House. Hun har vært utsatt for tre uhell som kan tolkes som mordforsøk og Poirot - som er på ferie i nærheten - blir selvfølgelig interessert. Det som får han til å tro at det dreier seg om mordforsøk er at første gang han møter Nick vifter hun bort en veps, som Poirot ser at var en kule. Denne episoden blir dessverre ikke forklart. (Eller jeg klarer ikke etter oppklaringen å skjønne hvordan det kunne finne sted).<br /><br />Fortellingen preges av at Poirot sukker over at han ikke klarer å løse mysteriet. Jeg synes kanskje det ble litt kjedsommelig. På den andre siden likte jeg oppklaringen.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-16090073372626611422008-10-06T20:42:00.004+02:002008-10-07T08:32:50.126+02:00Britiske design regler<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqhZQvTiwFBNZOfyADwH1H83P4Xleu-pp8TlDy6U71vdaUrY-Ll0qG5bzJbhEJy6t2VDD6IyS_IKYluuZ0ofG-N_Euw2B8wTvqO5eWTCnrMfwVEMJBGeC348d8rVw7yUem16NQSdxdFhs/s1600-h/llb.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqhZQvTiwFBNZOfyADwH1H83P4Xleu-pp8TlDy6U71vdaUrY-Ll0qG5bzJbhEJy6t2VDD6IyS_IKYluuZ0ofG-N_Euw2B8wTvqO5eWTCnrMfwVEMJBGeC348d8rVw7yUem16NQSdxdFhs/s320/llb.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254114221244502386" border="0" /></a>Forfatter: Llewelyn-Bowen, Laurence<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Design Rules</span><br />År: 2003<br /><br />Det har blitt lesning i rykk og napp i det siste fordi jeg er på flytte fot. Interiørblader er plutselig mer spennende enn gode romaner. For det virker ikke som det er mulig å få for mange ideer til hvordan man kan intrede et hjem.<br /><br /><span style="font-style: italic;">Design Rules</span> kjøpte brukt gjennom <a href="http://www.amazon.co.uk/Design-Rules-Laurence-Llewelyn-Bowen/dp/1843570831/ref=sr_1_2?ie=UTF8&s=books&qid=1223318747&sr=8-2">Amazon.co.uk </a>for £0,01. Noe jeg mener var et meget godt kjøp. Jeg så TV serien på BBC da den gikk i 2003 og mente å huske noe om symetri i et rom. Boken vier et helt kapittel til "Balance & Harmony" så jeg husket rett, det er bare det at boken er beregnet på britiske hjem med en et ildsted midt på langsiden i rommet som et typisk blikk fang. Norske stuer har jo heller peisen i hjørnet. Ergo var ikke det kapittele jeg kjøpte boken for det mest relevantet, men det var interesant å lese om lyssetting og farger.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-11176694517747038912008-10-06T20:28:00.004+02:002008-10-07T08:02:29.415+02:00Gösta Berlings evige saga<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_NXdpqYQ_nXxlb83rXfnY7v2wWIq9GrOzhdLn2j-iIoStmd3GEIa3ImCiPfxkkVLxgIdIZywR4w0LYiUGj35Vsv6TjEvO27C7GQquZNNHiotrZV21IqeCnLWjjqF_gBujepN_sIeIgOY/s1600-h/g%C3%B8sta.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_NXdpqYQ_nXxlb83rXfnY7v2wWIq9GrOzhdLn2j-iIoStmd3GEIa3ImCiPfxkkVLxgIdIZywR4w0LYiUGj35Vsv6TjEvO27C7GQquZNNHiotrZV21IqeCnLWjjqF_gBujepN_sIeIgOY/s320/g%C3%B8sta.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254110724761554434" border="0" /></a>Forfatter: Lagerlöf, Selma<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Gösta Berlings saga</span><br />År: 1891<br /><br />Jeg ga opp. Det er den første lesesirkeboken jeg har gitt opp. Jeg har noen ganger måtte nilese på slutten - og jeg har ikke problemer med 200 sider bare de fenger. Sagalitteratur en nok ikke noe for meg. Jeg klarte ikke å bli fascinert av historiene om kavalerene i Värmland. Noe tror jeg skyldes den magiske realismen. Noe tror jeg skyldes det var så mye Lagerlöf ønsket å få med seg i debut romanen.<br /><br />Selv om jeg måtte gi opp halvveis i denne boken har jeg fortsatt stor tro på Lagerlöfs forfatterskap. Den storheten som finnes i <span style="font-style: italic;">Gösta Berlings saga</span> vitner om en belest dame med spennende ideer.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-16567462534769831262008-10-06T19:36:00.003+02:002008-10-06T20:06:09.090+02:00In Paris. In Love. In Trouble<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCVDBpNi_ro-Vpg_zWIC3zfnJIzhi60Km6i8uu_dPtUSmjlj6ERAUF9xKXxgzVoAcHr8zkZxojkKJoMshx0EEIqKWvYHgpJ8B5WMk112aiEZISKF8Cn70WeT6ACxQotelWIj748Bllujw/s1600-h/petit.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCVDBpNi_ro-Vpg_zWIC3zfnJIzhi60Km6i8uu_dPtUSmjlj6ERAUF9xKXxgzVoAcHr8zkZxojkKJoMshx0EEIqKWvYHgpJ8B5WMk112aiEZISKF8Cn70WeT6ACxQotelWIj748Bllujw/s320/petit.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254096751699269954" border="0" /></a>Forfatter: Sanderson, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Catherine</span><br /><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Titel</span>: <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Petite</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Anglaise</span></span><br />År: 2008<br /><br />Denne boken ble jeg bedt om å lese av en venninne som mente at jeg måtte lese den ettersom jeg leste blogger. <a href="http://www.petiteanglaise.com/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Petite</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Anglaise</span></a> begynte som en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">blogg</span> og selve boken omhandler hennes første to år som blogger - altså en slags <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">memoir</span>. Sanderson er en engelsk kvinne som bor i Paris og skriver om kulturelle forskjeller; eller slikt begynte det. Så begynte hun å skrive om seg selv, sin <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">franske</span> samboer - Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Frog</span> - og deres datter -<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Tadpole</span>. I <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">online</span> møter hun mange andre <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">bloggere</span> også <span style="font-style: italic;">Jim <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">in</span> Rennes</span>, som hun ender med å innlede et forhold til og hun ender med å gå <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">fra</span> Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">Frog</span>.<br /><br />I britiske medier blir boken omtalt som "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Bridget</span> Jones <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">in</span> Paris". <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Petite</span> drikker like mye som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Bridget</span>, er like godhjertet som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Bridget</span> og gjør like mange blundere som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Bridget</span>, men hun er mor og hun har mye sex. Sanderson er en god <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">bloggskribent</span>, for hun er god til å se humoren i øyeblikksepisoder, men boken blir for mye en utlevering. De postene hun skriver nå er koselige og uskyldige, men jeg skjønner at mange lot seg fascinere av hennes <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">online</span> sjekking. Det som overrasker meg mest er at hun er så utleverende tiltross for at hun er voksen. Det er mer overraskende at en 38-åring utleverer seg selv og skriver om seg selv flere ganger om dagen enn at <a href="http://www.blondinbella.se/">en 17-åring </a>gjør det.<br /><br />Cathrine Sanderson er også <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">bloggeren</span> som fikk mye medieomtale i avisene i 2006 fordi hun ble sagt opp fordi hun hadde bloggen <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">petite</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">anglaise</span></span>. Arbeidsgiveren hennes mente at hun omtalte dem for for mye og hun hadde jo også skrevet i bloggen sin hvordan hun hadde skulket unna jobben for å være med kjæresten sin. Sanderson hadde anonymisert alt i bloggen og skrev bloggen hjemme eller i død tid på jobben. Saken kom opp i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">fransk</span> arbeidstribunal og hun vant og fikk økonomisk kompensasjon. Boken - eller memoiren - slutter like før hun blir sagt opp, så boka er bare en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">chick</span> lit. Og romanen hun skriver på nå skal også være det. Men hadde det ikke vært mer interessant om hun skrev noe om ytringsfriheten ved å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">blogge</span>?kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-9055335662558199322008-09-16T21:15:00.003+02:002008-09-16T21:28:43.717+02:00Christie kronologisk XI: The Sittaford Mystery<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuFJyIpUEIFBSJeTJ4voeloIT9BD2tXPK_dyO6ci-YfvGsBie-V0ilzZioR5vdXaxcOBr3Yqw74RkO_nUJqFByXcpynLsTSMt-MgkH-7nIu2lIVMP5u7s0Y3E4iubMPDlv-iUbcgZEs5Y/s1600-h/sittaford.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuFJyIpUEIFBSJeTJ4voeloIT9BD2tXPK_dyO6ci-YfvGsBie-V0ilzZioR5vdXaxcOBr3Yqw74RkO_nUJqFByXcpynLsTSMt-MgkH-7nIu2lIVMP5u7s0Y3E4iubMPDlv-iUbcgZEs5Y/s320/sittaford.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5246700239230394018" border="0" /></a>Forfatter: Christie, Agatha<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">The Sittaford Mystery</span><br />År: 1931<br /><br />Etter litt <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Sittaford_Mystery">googling</a> leser jeg at denne boken har blitt filmatisert som en Miss Marple historie. Men dette er isteden en av Christie-bøkene som har en aktiv ung kvinne i hovedrollen. Inspektør Narracott lurer i bakgrunnen, men har som vanlig ikke så veldig mye med løsningen av mysteriet å gjøre.<br /><br />Som forsiden på første utgaven viser, begynner historien med at man maner frem en ånd i et lett stuebord og denne ånden forteller at Trevelyan er død. Barnaby - Trevelyans venn - går ut i snøværet for å sjekke og finner Trevelyan død. En av Trevelyans arvinger blir arrestert for mordet og hans forlovede Emily Trefusis er den som gjør undersøkelser og løser mysteriet.<br /><br />Jeg synes historien har for mange løse tråder som ikke får noen spennende oppklaringer. Løsningen er rett og slett den kjedeligste av alle mulighetene. Selv om Trefusis er en ganske underholdene ung dame, har jeg likt noen av de and unge, intelligente damene bedre.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-18818891692324753052008-09-14T21:42:00.003+02:002008-09-14T21:55:23.630+02:00Eg vil at nokon skal vente på megForfatter: Gavalda, Anna<br />Tittel<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA6iPgEo3kVpaq1tb_BbPmpenZ-8iUNN6ijc9u1c-bj-RdiRA9jFnQmeOAgT__d1t_L2n2Kmz7y3ZGET8osSaN_jL15HdctwjhiAdTweANrj1-gwdN6Gi_Thy8ZNsxwZ0Y7LNJnTczmjY/s1600-h/vente.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA6iPgEo3kVpaq1tb_BbPmpenZ-8iUNN6ijc9u1c-bj-RdiRA9jFnQmeOAgT__d1t_L2n2Kmz7y3ZGET8osSaN_jL15HdctwjhiAdTweANrj1-gwdN6Gi_Thy8ZNsxwZ0Y7LNJnTczmjY/s320/vente.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5245965049480907442" border="0" /></a>: Eg vil at nokon skal venta på meg<br />År: 1999 (norsk 2001)<br /><br />Det som fascinerer meg med Gavalda er at hun er en god forfatter som skriver lett. Fordi språket er så lett skal det ikke mye til for å tro at dette er lett litteratur. Allikevel klarer hun å skrive tekster med mening.<br /><br />Det som slår med etter å ha lest denne boken er at Gavalda er en god novelleforfatter. Hun klarer å få en god novelle oppbygning samtidig som hun klarer å holde seg til det hverdagslige. Det er altså spennende uten at det er sterk spenning og mye handling. Personene er også troverdige.<br /><br />Jeg trives også med oversettelsen, men skulle ønske fransken min var sterk nok til å lese originalen. Jeg kan tenke meg at Gavalda har en humoristisk penn. Det virker i alle fall slik i oversettelse.<br /><br />Denne boka kjøpte jeg på Samlaget et al.'s bakgårdsalg og ved samme anledning skaffet jeg meg også Gavaldas første roman <span style="font-style: italic;">Eg elska ho</span> som jeg kjenner at jeg har lyst til å få lest snart.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-34040323349585471782008-09-14T21:24:00.004+02:002008-10-06T20:40:18.556+02:00Blondene gir seg ikkje<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgITkjeCNRFUBoGvytBp-8xT5peFP24lfaOHhtkgYsBMPz_uiJ-ICwSxr1zbxhlV9ssg5zbHYKKNevrXOxQhfUwb414DDLfhLeaQ8jY2QtAMU9pRVeCjIoup6DulnYJt7oSFe04dmltJDU/s1600-h/blondene.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgITkjeCNRFUBoGvytBp-8xT5peFP24lfaOHhtkgYsBMPz_uiJ-ICwSxr1zbxhlV9ssg5zbHYKKNevrXOxQhfUwb414DDLfhLeaQ8jY2QtAMU9pRVeCjIoup6DulnYJt7oSFe04dmltJDU/s320/blondene.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5245961492244358418" border="0" /></a>Forfatter: Kaldhol, Marit<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Blondene gir seg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">ikkje</span></span><br />År: 2006<br /><br />Jeg har ikke lest noe av Marit Kaldhol før, men fikk med meg <span style="font-style: italic;">Honningtunger </span>da den ble lest opp på Det åpne teater. Det jeg satt igjen med etter den forestillingen var at hun brukte en del original bilder, men jeg fikk ikke helt bestemt meg om jeg likte dem eller ikke.<br /><br />Med <span style="font-style: italic;">Blondene gir seg ikke</span> er det også det språklige jeg sitter igjen med. Kaldhol har en fint poetisk språk. Dessverre må jeg innrømme et jeg ikke skjønte fortellingen, så dermed hjalp det ikke at språket er vakkert. Den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">incestiøse</span> fortellingen i <span style="font-style: italic;">Sommarfuglhonning</span> hadde en bedre drivkraft enn denne fortellingen som jeg også tror skal være om incest.<br /><br />Satser på å lese noe mer av Kaldhol hvor hun prøver seg på en annen tematikk. Når språket er spennende, går jeg ut i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">fra</span> at noen fortellingen kan bli virkelig gode.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-1600428940549835832008-08-29T12:47:00.003+02:002008-08-29T13:14:27.917+02:00Isabel Dalhousie 4: følelser, familie og forfalskning<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiznnPg2I-SBNw7uLlQpLTCAYZX3Sbq2toA3BlyaoMln5TvhU4omWahvYmOiQPy5jn4LLiiiAeaQSomZNc5yYwox8qFFPtbUFpSVQ8R1D2YIJmQmEFmWASmnQmNI6VcTm7j4_qeanc85ZM/s1600-h/careful.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiznnPg2I-SBNw7uLlQpLTCAYZX3Sbq2toA3BlyaoMln5TvhU4omWahvYmOiQPy5jn4LLiiiAeaQSomZNc5yYwox8qFFPtbUFpSVQ8R1D2YIJmQmEFmWASmnQmNI6VcTm7j4_qeanc85ZM/s320/careful.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5239889740211192930" border="0" /></a>Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">McCall</span> Smith, Alexander<br />Tittel: <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Careful</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Use</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">of</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Compliments</span></span><br />År:2008<br /><br />For de fleste nordmenn er Alexander <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">McCall</span> Smith mest kjent for sine bøker om No.1 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Ladies</span>' <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Detective</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Agency</span> og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Mma</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Ramotswe</span> i Botswana. Jeg, derimot, har ikke lest noen av bøkene om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Ramotswe</span>, men jeg elsker seriene <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">McCall</span> Smith har satt i Edinburgh; <span style="font-style: italic;">44 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Scotland</span> Street </span>og <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Sunday</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Philosophy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Club</span></span>. <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Careful</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Use</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">of</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">Compliments</span></span> er den fjerde boken om Isabel <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Dalhousie</span> og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Sunday</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Philosophy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">Club</span>. Jeg kom i snakk med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">bokandleren</span> da jeg kjøpte boken og hun sa "Det er den som ikke er om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">Ramotswe</span>". Jeg svarte at jeg foretrakk bøkene om Edinburgh fordi jeg har tilbrakt mye tid der og kjenner byen. Da fortalte hun at hun hadde en en kunde som hadde bodd i Botswana og derfor likte bøkene der i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">fra</span>.<br /><br />Ettersom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">McCall</span> Smith ofte klarer å komme med fire bøker i året, regnes han vel for en lettlest underholdnings forfatter. Jeg synes det er greit for han klarer allikevel å lage nye <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">plot</span>. Men når det gjelder bøkene om Edinburgh, så er nok bøkene om Isabel <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Dalhouise</span> noe bedre oppbygd ettersom 44 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">Scotland</span> Street blir skrevet som en føljetong i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">Scotsman</span>. Felles har de likevel at de klarer å gjenskape atmosfæren til Edinburgh. Litt på samme måte som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Iain</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">Rankin</span>. Men <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">McCall</span> Smith holder seg til New <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Town</span>, Edinburghs svar på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">Frogner</span>, så det er selvfølgelig bare behagelige omgivelser man omgir seg med.<br /><br />Denne boken er som de andre sentrert rund et personlig problem og et filosofisk/moralsk mysterium. Det personlige i denne boken er oppdragelsen av hennes fire måneder gamle sønn; blander husholdersken Grace seg for mye inn? skal et barn har mest tilknytning til sin mor? hva med far og andre omsorgspersoner? Mysteriet denne gangen er at Isabel kommer over noen malerier av den avdøde maleren <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">McInnes</span> som hun mistenker for å være falske. Hun må derfor både finne ut mer om maleren og maleriene og kjenne med seg selv om det er moralsk å gå ut med sin kunnskap eller holde den for seg selv.<br /><br />Boken kan absolutt anbefales, men selv om de filosofisk/moralske problemene/mysteriene står for seg, så er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">Isabels</span> personlige problemer sterkt styrt av kronologien, så jeg vil anbefale å begynne med <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_46">Sunday</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_47">Philosophy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_48">Club</span></span>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-49393003401340800172008-08-29T12:31:00.003+02:002008-08-29T12:36:40.376+02:00Tre ting på en gang. Det er ikke mulig<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGzYBC70MZixoECXeY7jC55QTWgnbbl0qgiv6lE96LSYJKz4EE8gpFRNu01zO8ZEvmapcLo6jwvASx0F0l2YUG0_9G0NCji78eUkp5wQuMN995H6dyysFrNCuGlhuGrb52GlHA34z3WHU/s1600-h/kinderegg.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGzYBC70MZixoECXeY7jC55QTWgnbbl0qgiv6lE96LSYJKz4EE8gpFRNu01zO8ZEvmapcLo6jwvASx0F0l2YUG0_9G0NCji78eUkp5wQuMN995H6dyysFrNCuGlhuGrb52GlHA34z3WHU/s320/kinderegg.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5239885523399162178" border="0" /></a>Forfatter: Anonym<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Kindereggeffekten</span><br />År:2007<br /><br />Etter å ha lest <span style="font-style: italic;">Kongepudler</span> og moret meg, tenkte jeg at jeg kunne fortsette med <span style="font-style: italic;">Kindereggeffekten</span>. Men det å være morsom, aktuell og samfunnskritisk på en gang viste seg å ikke være like lett andre gangen. Kanskje det også var lettere å være morsom med Trond Giske og Ari Behn enn Petter Stordalen og Kronprinsparet.<br /><br />Jeg kan ikke si at jeg vent like mye på tredje boken etter å ha lest denne som da jeg leste <span style="font-style: italic;">Kongepudler</span>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0