
Forfatter:
SjónTittel:
Skugga-Baldur. Et folkeeventyrÅr: 2005
Det var i jakt på spennende nordiske
forfattere jeg kom over
Sjón og ble fascinert av det jeg leste om
Skugga-Baldur. Derfor var jeg rask til å foreslå boken til lesesirkelen og den ble enstemmig vedtatatt som juli-boken - både fordi den hørtes spennende ut og fordi 125 sider virket forlokkende lett. Da jeg fikk tak i boken og fikk se den minimalistiske forside illustrasjonen ble jeg litt skuffet, for det var ikke slik jeg forventet å se en historisk roman om en naturvitenskapsmann. Men etter å ha lest boken virker illustrasjonen meget passende.
Selv om jeg hadde høye
forventninger til boken var jeg ikke sikker på hvilke
forventninger jeg hadde. Boken er veldig original og derfor spiller det ingen rolle hvilke
forventninger man har. Man kommer til å bli overrasket og fascinert. Og jeg er
fortsatt fascinert, nå et par uker etter at jeg leste boken. Boken er liten og lett å ha i lommen, men tung og
tankevekende i den litterære verden. Den fortjente absolutt Nordisk Råds Litteraturpris.
Boken er poetisk og består for det meste av skildringer. Allikevel har den en sterk
fremdrift og denne kombinasjonen er veldig interessant og meget imponerende. Handlingen strekker seg over noen
få dager i 1883 og er delt inn i fire deler som gjør at man hopper
frem og tilbake i handlingen. Det er å personer, men de har stor
invirkning på hverandres liv; naturvitenskapsmannen
Fridrik B.
Fridjónson, den avdøde kvinnen Abba med Downs syndrom, gårdsgutten
Hálfdán, presten Baldur
Skuggason "
Skugga-Baldur" og en listig rev. I Nordisk råds litteraturpris' begrunnelse står det;
Skugga-Baldur balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa. Romanen vever motiver sammen fra islandske folkesagn, romantisk fortellerkunst og en fascinerende historie, hvor nåtidens etiske spørsmål trer frem.
Dette er en meget presis beskrivelse av boken. Det poetiske gjør at boken er meget fortettet og det gjør det hele til en intens lesesopplevelse.
Parallet med det poetiske er Abbas mysterium
ernoe som blir drevet
frem av kriminallitteraturens
få personer, kort tid og dårlig vær. Og midt i dette kommer personene meget godt og presist
frem. Deres
dilemma er er relevante også uten for Island på slutten av 1800-tallet.
Denne boken må bare anbefales på det sterkeste.