Vindauga i matsalen vender inn i glassklokka

Forfatter: Karlsvik, Mette
Tittel: Vindauga i matsalen vender mot fjorden
År: 2005

Ettersom Karlsvik fikk Tarjei Vesaas debutantpris for denne boken i 2005, så hadde jeg store forventninger. Forventningene var noe moderert på grunn av temaet - spiseforstyrrelser - som jeg tenkte fort kunne bli for mye problem-litteratur.

Mitt første inntrykk etter å ha lest boken var at den minnet meg om Sylvia Plaths Glassklokken, som jeg nettopp har lest. Begge bøkene handler om unge kvinner på institusjon, begge bøkene er poetiske i språket. Dette fører også til at jeg har noe av den samme kritikken av Karlsvik som av Plath. Når bøkene handler om det såre indre livet til en på institusjon, så hadde jeg håpet at det kunne vært mer innlevelse; at leseren fikk oppleve det mer. I Plaths tilfelle var episoden selvopplevd, og selv om jeg ikke vet så mye om Karlsvik, antar jeg at i alle fall deler av boken er selvopplevd. Dette gjør det nok i begge tilfellene enklere å ty til lyrikken enn å beskrive realistisk. Det er kanskje slik forfatterene klarer å beskrive det de har opplevd. Samtidig tar det poetiske over for selve fortellingen, som for det meste er der hos Plath, men som er nesten totalt fraværende hos Karlsvik.

Dette var min skepsis til boken. Men allerede etter bare noen få sider av lesningen lot jeg meg fascinere av det flotte språket og de spennende bildene og metaforene. Karlsvik er et poetisk talent og jeg må bare bøye meg i støvet for det. Denne boken var månedens lesesirkelbok og gårsdagens diskusjon endte opp med at jeg fikk øynene opp for enda flere av de spennende formuleringene og flotte bildene.

Det er sjelden vi har diskutert månedens bok så lenge som vi gjorde i går. Tror forrige bok som vekket timesvis med diskusjon var Doris Lessings Det synger i gresset. Lessings bok var en bok som fascinerte og gledet hele lesesirkelen, Karlsviks bok var det mer diskusjon rundt for å prøve å forstå boken. Mitt inntrykk var at de fleste hadde respekt for håndverket i boken, men at uten en fortelling er den litt vanskelig å ta inn. Når det er lite, men sterkt komprimert tekst, kan hver eneste side og hver eneste linje diskuteres. Et hvert tekst stykke som noen ikke syntes passet helt inn ble diskutert, men i fellesskap fant vi stor sett en tolkningsmulighet til hvorfor den var med. Selv om det ikke er en perfekt roman er det en imponerende helhet av en debutant.

Jeg skal nå prøve meg videre med Karlsviks Flytårn.

Christie kronologisk XIII: Lord Edgware dies

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: Lord Edgware dies
År: 1933

Jeg synes dette var en flott forside på en kriminalroman. Men bortsett fra at Lord Edgware dør av et stikk i nakken, passer bildet ikke til plotet. Hvem er mannen i stolen? Hvorfor er våpnet i såret (finnes ikke i boken)? Hvorfor ser det ut som at det er et viktig papir i offerets hånd (det er ikke noen spekulasjoner rundt et slikt bevis i boken)?

Dette er en Poirot og Kaptein Hastings bok. Fortellingen begynner med at Lady Edgware sier til Poirot at det hadde vært like greit om hun myrdet sin mann, for hun får aldri noen skilsmisse. Der etter dør Lord Edgware og fruen blir selvfølgelig mistenkt.

I wikipedia-artikkelen om boken står det at den fikk gode anmeldelser da den kom. Jeg synes historien manglet snert. Men den er spennende da morderen begynner å dekke over sine spor med to nye drap.

Gleder meg til nest Christie kronologisk som er en klassiker: Mord på orientekspressen.