søndag 30. mars 2008

Christie kronologisk IV: The man in the brown suit


Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The man in the brown suit (Norsk: "Mann i brun dress")
År: 1924

Dette er en annen uavhengig bok, dog opptrer Colonel Race som man møter i noen senere historier. Jeg husker ham i alle fall fra Mord på Nilen. Dette er en yngre utgave av Race og forklarer kanskje litt hvorfor han er som han er i senere bøker. Men Race spiller ikke så stor rolle ettersom vi ikke følger hans synsvinkel.

Handlingen følger Anne Beddingfield som er ung og blir fattig og foreldreløs. Hun er vitne til at en mann omkommer i en ulykke på en togstasjon og ettersom hun ikke synes alt er som det skal være, begynner hun å etterforske saken. Den fører henne ombord på en båt på vei til Sør-Afrika. Hun begynner å skjønne at rådiamanter er med i bildet.

Det er klassisk-Christie i denne fortellingen at store deler av handlingen foregår ombord på en båt. Dermed har man en lukket sfære hvor man må forholde seg til en lukket gruppe mennesker og samtalene dem i mellom skal dermed vise frem deres psykologi.

Dette er nok en usannsynlig historie om en ung dame på eventyr og den var nok perfekt eskapisme da den kom ut.

Christie kronologisk III: Murder on the links


Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: Murder on the links (Norsk: "Den åpne graven")
År: 1924

Dette er den andre Poirot og Hastings boken. Det viktigste med boken er at den forklarer meget rundt personlighetene til Poirot og Hastings. Ettersom handlingen finner sted i Frankrike kommer Poirots bakgrunn frem. Det franske politiet har selvfølgelig hørt om vår belgiske venn. I kontrast til den moderne etterforskeren, får også Poirot lagt frem sin metode. Hastings møter sin fremtidige kone i løpet av boken og det kommer også frem hvorfor han får så god greie på Argentina, noe som har forundret meg i senere bøker.

Handlingen er begynner med at Poirot blir tilkalt av en franskmann fordi han frykter for sitt liv, men da han og Hastings ankommer herrens hjem blir de møtt av politisperringer for mannen er allerede funnet død. Oppnøstingen er ganske lang og inneholder to ting jeg ikke er særlig begeistret for 1) informasjon som er nødvendig for oppklaringen holdes tilbake fra leseren - ettersom Hastings er fortellerstemmen går jo dette fint - og 2) saken løses, men det er ikke den virkelige løsningen, så det kommer en løsning til etter på. Det siste har med sannsynlighet å gjøre. Jeg tror ikke det er så ofte at flere ulike kriminalsaker er tvunnet inn i hverandre, men det er jo en kriminal klassiker.

Det er en ting som kommer frem om Poirot i denne boken som jeg har tenkt en del på etter at jeg avsluttet boken; at Poirot er en gammeldags detektiv som ikke liker disse nymotens greiene som kommer frem på 1920-tallet. Han er ikke særlig interessert i fingeravtrykk, han er ikke interessert i kjemi og han er ikke interessert i psykologi. Han er en menneskekjenner og det ser han som det eneste han trenger for å løse kriminalgåter. Før påske fikk jeg med meg et radioprogram hvor det ble diskutert at ikke alle kriminalforfattere likte å forholde seg til dagens politirutiner og at man dermed ble nødt til å sette historien i fortid til den tiden hvor fingeravtrykk, kjemi og psykologi var det som skulle til. Jeg har alltid tenkt på Poirot som en av disse, men allerede på 1920-tallet var det altså behov for å være litt romantisk og gammeldags i synet på en detektiv for å lage en en god bok!

Christie kronologisk II: The secret adversary


Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The secret adversary (Norsk: "Den hemmelige fiende")
År: 1922

Dette er den første Tommy og Tuppence boka og jeg vet det er delte meninger om de bøkene som ikke har Poirot og Miss Maple i hovedrollen. Jeg kan ikke huske hvilken annen Tommy og Tuppence bok jeg har lest, men denne syntes jeg var fornøyelig.

Til forskjell fra de Christie historiene jeg kommer på, så handler denne boken ikke om oppklaringen av et mord, og det gjør boka ganske original. Tommy og Tuppence er i begynnelsen av tjueåra og pengelense og vil gjerne prøve lykken som amatørdetektiver for å oppleve et eventyr og for å tjene penger. De setter derfor i gang med å lete etter en forsvunnet kvinne; Jane Finn. De får hjelp av ulike personer og det er vanskelig å vite hvem man skal stole på.

Det er litt uklart for meg om historien er ment ironisk eller om overdrivelsene er en del av sjangeren. Egentlig tror jeg den er ment slik. Jeg synes i alle fall historien var fengende når den blir lest med et ironisk blikk. Hvor mange tilfeldigheter man kan rammes av strekkes veldig langt, men det gjør også boka ganske morsom. Det som imidlertid trekker historien ned er at man må gjennom absolutt alle mistenkte før man kan finne skurken. Det gjør at man ved å vite antall sider og antall mistenkte kan finne skurken ved eliminering.

Hvis jeg ser bort i fra histrorien, så finner jeg den historiske plasseringen og språket veldig sjarmerende lesning og kanskje hovedargumentet for å lese boka. Jeg leste boka på engelsk, men jeg fikk samme følelse som når jeg leser norske ungpikebøker fra samme periode (1920-tallet) - en annen av mine svakheter - at verdene er så naiv og enkel. Selv om man har problemer kan de alltids løses. Pengeproblemer order seg fordi man kan lønn utbetalt kontant på dagen og andre vanskeligheter løser seg ved at andre bryr seg. Språket får frem dette ved at det hele tiden er en sterk høflighet og et fokus på "sunne" verdier.

Christie kronologisk I: The mysterious affair at Styles


Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The mysterious affair at Styles (Norsk: "Styles-mysteriet")
År: 1920

Dette er altså den første Agatha Christe romanen. Jeg ville gjerne lese den fordi det ikke er så lenge siden jeg leste Last Curtain - Poirot siste sak - som også foregår i herskapshuset Styles. Boken introduserer Hercule Poirot og Captain Hastings og Inspector Japp er også med. Handlingen er satt til første verdenskrig. Husfruen blir forgiftet og både hennes unge ektemann og hennes sønner fra første ekteskap er potensielle mordere.

Jeg synes kanskje Captain Hastings er litt for dum i denne historien. Det er jo klassisk at Poirot er den smarte og Hastings - som en kontrast - den dumme. Men personkarakteristikkene er ellers greie. Det jeg likte med historien er at det ikke er en mengde ting som leseren ikke vet som er viktig for oppklaringen. Det er faktisk muligheter for å gjette seg til løsningen hvis man er inne i denne sjangeren.

Som en kuriositet er visst nok dette giftmordet en spennende "case" i farmasøytiske kretser. Christie kunne sin kjemi og farmasi, så mordet og forsøket på å skjule det er teknisk mulig. Dette minner meg om at Dorothy Sayers også var spesielt opptatt av kjemi - kanskje alle gullalder krimdronningene var det - og samarbeidet med en farmasøyt for å skrive "The Documents in the case"

Christie kronologisk

Jeg er interessert i mange litterære sjangre, men hvis jeg skal ha en bok for å kose meg ønsker jeg meg stort sett en gullalderkrim, dvs kriminalromaner og -noveller - gjerne britiske - skrevet i perioden 1920-1950. Det skal heller ikke så mye til for å overtale meg til å lese eldre kriminallitteratur, men det hender så og si aldri at jeg leser noe nyere. For meg er det den intellektuelle oppnøstingen som er det spennende. Jeg er ikke interessert i action, jeg er ikke interessert i DNA-spor, spor fra mobiltelefon og kredittkort eller dataprofiler og jeg er ikke interessert i sex, drugs and rock 'n' roll. Istedenfor ønsker jeg at mysteriet blir løst over kaffekoppen, vinglasset eller strikketøyet, at forsnakkelser og merkelige møbelplasseringer gir spor og at handlingen holder seg i den borgerlige eller aristokratiske sfære og bare unntaksvis besøker underverdenen.

Disse preferansene har gjort meg til en stor beundrer av Dorothy Sayers og jeg sprer det glade budskap om hennes helt Lord Peter til alle jeg skjønner er glad i klassisk krim. Til gjengjeld blir jeg da spurt om jeg har lest mye Agatha Christie og jeg har blitt svar skyldig til det. Jeg har egentlig ikke lest mye Agatha Christie etter barndommen. Det betyr at jeg egentlig ikke husker så mange av historiene. Men hvordan går man løs på et så stort forfatterskap som Christies? Min løsning var å lese bøkene kronologisk. Dette var ikke bare fordi det er en enkel løsning, men fordi jeg tror hennes tidligste bøker var blant de beste. Og etter som jeg liker tradisjoner og ritualer bestemte jeg meg for at dette prosjektet skulle startes i påsken 2008 som den perfekte påskekrim.

What's in a name

Jeg har alltid lest mye og til mine venners stor fornøyelse hender det at jeg snakker om litterære personer som om de var virkelige. Til mitt forsvar vil jeg si at jeg nok aldri virkelig har hatt problemer med å skille fiksjon og virkelighet, men det er deilig å leve seg inn i en bok. Denne bloggen har fått navnet Mitt liv med Lord Peter og Mr Darcy, fordi Dorothy Sayers' Lord Peter Wimsey og Jane Austens Mr Fitzwilliam Darcy er de fiktive personene jeg har snakket mest om, eller snarere er det vel mangelen på slike menn i den virkelige verden.

Motivasjonen for å skrive denne bloggen er for å få oversikt over hva jeg leser. I tillegg vet jeg har meninger om litteratur generelt og kommer jeg nok også å skrive om. Dette er ikke planlagt som noen daglig blogg, for jeg regner med at innleggene heller kommer hver gang jeg har lest ut en bok.