Christie kronologisk

Jeg er interessert i mange litterære sjangre, men hvis jeg skal ha en bok for å kose meg ønsker jeg meg stort sett en gullalderkrim, dvs kriminalromaner og -noveller - gjerne britiske - skrevet i perioden 1920-1950. Det skal heller ikke så mye til for å overtale meg til å lese eldre kriminallitteratur, men det hender så og si aldri at jeg leser noe nyere. For meg er det den intellektuelle oppnøstingen som er det spennende. Jeg er ikke interessert i action, jeg er ikke interessert i DNA-spor, spor fra mobiltelefon og kredittkort eller dataprofiler og jeg er ikke interessert i sex, drugs and rock 'n' roll. Istedenfor ønsker jeg at mysteriet blir løst over kaffekoppen, vinglasset eller strikketøyet, at forsnakkelser og merkelige møbelplasseringer gir spor og at handlingen holder seg i den borgerlige eller aristokratiske sfære og bare unntaksvis besøker underverdenen.

Disse preferansene har gjort meg til en stor beundrer av Dorothy Sayers og jeg sprer det glade budskap om hennes helt Lord Peter til alle jeg skjønner er glad i klassisk krim. Til gjengjeld blir jeg da spurt om jeg har lest mye Agatha Christie og jeg har blitt svar skyldig til det. Jeg har egentlig ikke lest mye Agatha Christie etter barndommen. Det betyr at jeg egentlig ikke husker så mange av historiene. Men hvordan går man løs på et så stort forfatterskap som Christies? Min løsning var å lese bøkene kronologisk. Dette var ikke bare fordi det er en enkel løsning, men fordi jeg tror hennes tidligste bøker var blant de beste. Og etter som jeg liker tradisjoner og ritualer bestemte jeg meg for at dette prosjektet skulle startes i påsken 2008 som den perfekte påskekrim.