tirsdag 16. september 2008

Christie kronologisk XI: The Sittaford Mystery

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The Sittaford Mystery
År: 1931

Etter litt googling leser jeg at denne boken har blitt filmatisert som en Miss Marple historie. Men dette er isteden en av Christie-bøkene som har en aktiv ung kvinne i hovedrollen. Inspektør Narracott lurer i bakgrunnen, men har som vanlig ikke så veldig mye med løsningen av mysteriet å gjøre.

Som forsiden på første utgaven viser, begynner historien med at man maner frem en ånd i et lett stuebord og denne ånden forteller at Trevelyan er død. Barnaby - Trevelyans venn - går ut i snøværet for å sjekke og finner Trevelyan død. En av Trevelyans arvinger blir arrestert for mordet og hans forlovede Emily Trefusis er den som gjør undersøkelser og løser mysteriet.

Jeg synes historien har for mange løse tråder som ikke får noen spennende oppklaringer. Løsningen er rett og slett den kjedeligste av alle mulighetene. Selv om Trefusis er en ganske underholdene ung dame, har jeg likt noen av de and unge, intelligente damene bedre.

søndag 14. september 2008

Eg vil at nokon skal vente på meg

Forfatter: Gavalda, Anna
Tittel: Eg vil at nokon skal venta på meg
År: 1999 (norsk 2001)

Det som fascinerer meg med Gavalda er at hun er en god forfatter som skriver lett. Fordi språket er så lett skal det ikke mye til for å tro at dette er lett litteratur. Allikevel klarer hun å skrive tekster med mening.

Det som slår med etter å ha lest denne boken er at Gavalda er en god novelleforfatter. Hun klarer å få en god novelle oppbygning samtidig som hun klarer å holde seg til det hverdagslige. Det er altså spennende uten at det er sterk spenning og mye handling. Personene er også troverdige.

Jeg trives også med oversettelsen, men skulle ønske fransken min var sterk nok til å lese originalen. Jeg kan tenke meg at Gavalda har en humoristisk penn. Det virker i alle fall slik i oversettelse.

Denne boka kjøpte jeg på Samlaget et al.'s bakgårdsalg og ved samme anledning skaffet jeg meg også Gavaldas første roman Eg elska ho som jeg kjenner at jeg har lyst til å få lest snart.

Blondene gir seg ikkje

Forfatter: Kaldhol, Marit
Tittel: Blondene gir seg ikkje
År: 2006

Jeg har ikke lest noe av Marit Kaldhol før, men fikk med meg Honningtunger da den ble lest opp på Det åpne teater. Det jeg satt igjen med etter den forestillingen var at hun brukte en del original bilder, men jeg fikk ikke helt bestemt meg om jeg likte dem eller ikke.

Med Blondene gir seg ikke er det også det språklige jeg sitter igjen med. Kaldhol har en fint poetisk språk. Dessverre må jeg innrømme et jeg ikke skjønte fortellingen, så dermed hjalp det ikke at språket er vakkert. Den incestiøse fortellingen i Sommarfuglhonning hadde en bedre drivkraft enn denne fortellingen som jeg også tror skal være om incest.

Satser på å lese noe mer av Kaldhol hvor hun prøver seg på en annen tematikk. Når språket er spennende, går jeg ut i fra at noen fortellingen kan bli virkelig gode.