Christie kronologisk II: The secret adversary

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The secret adversary (Norsk: "Den hemmelige fiende")
År: 1922

Dette er den første Tommy og Tuppence boka og jeg vet det er delte meninger om de bøkene som ikke har Poirot og Miss Maple i hovedrollen. Jeg kan ikke huske hvilken annen Tommy og Tuppence bok jeg har lest, men denne syntes jeg var fornøyelig.

Til forskjell fra de Christie historiene jeg kommer på, så handler denne boken ikke om oppklaringen av et mord, og det gjør boka ganske original. Tommy og Tuppence er i begynnelsen av tjueåra og pengelense og vil gjerne prøve lykken som amatørdetektiver for å oppleve et eventyr og for å tjene penger. De setter derfor i gang med å lete etter en forsvunnet kvinne; Jane Finn. De får hjelp av ulike personer og det er vanskelig å vite hvem man skal stole på.

Det er litt uklart for meg om historien er ment ironisk eller om overdrivelsene er en del av sjangeren. Egentlig tror jeg den er ment slik. Jeg synes i alle fall historien var fengende når den blir lest med et ironisk blikk. Hvor mange tilfeldigheter man kan rammes av strekkes veldig langt, men det gjør også boka ganske morsom. Det som imidlertid trekker historien ned er at man må gjennom absolutt alle mistenkte før man kan finne skurken. Det gjør at man ved å vite antall sider og antall mistenkte kan finne skurken ved eliminering.

Hvis jeg ser bort i fra histrorien, så finner jeg den historiske plasseringen og språket veldig sjarmerende lesning og kanskje hovedargumentet for å lese boka. Jeg leste boka på engelsk, men jeg fikk samme følelse som når jeg leser norske ungpikebøker fra samme periode (1920-tallet) - en annen av mine svakheter - at verdene er så naiv og enkel. Selv om man har problemer kan de alltids løses. Pengeproblemer order seg fordi man kan få lønn utbetalt kontant på dagen og andre vanskeligheter løser seg ved at andre bryr seg. Språket får frem dette ved at det hele tiden er en sterk høflighet og et fokus på "sunne" verdier.