Isabel Dalhousie 4: følelser, familie og forfalskning

Forfatter: McCall Smith, Alexander
Tittel: The Careful Use of Compliments
År:2008

For de fleste nordmenn er Alexander McCall Smith mest kjent for sine bøker om No.1 Ladies' Detective Agency og Mma Ramotswe i Botswana. Jeg, derimot, har ikke lest noen av bøkene om Ramotswe, men jeg elsker seriene McCall Smith har satt i Edinburgh; 44 Scotland Street og The Sunday Philosophy Club. The Careful Use of Compliments er den fjerde boken om Isabel Dalhousie og The Sunday Philosophy Club. Jeg kom i snakk med bokandleren da jeg kjøpte boken og hun sa "Det er den som ikke er om Ramotswe". Jeg svarte at jeg foretrakk bøkene om Edinburgh fordi jeg har tilbrakt mye tid der og kjenner byen. Da fortalte hun at hun hadde en en kunde som hadde bodd i Botswana og derfor likte bøkene der i fra.

Ettersom McCall Smith ofte klarer å komme med fire bøker i året, regnes han vel for en lettlest underholdnings forfatter. Jeg synes det er greit for han klarer allikevel å lage nye plot. Men når det gjelder bøkene om Edinburgh, så er nok bøkene om Isabel Dalhouise noe bedre oppbygd ettersom 44 Scotland Street blir skrevet som en føljetong i The Scotsman. Felles har de likevel at de klarer å gjenskape atmosfæren til Edinburgh. Litt på samme måte som Iain Rankin. Men McCall Smith holder seg til New Town, Edinburghs svar på Frogner, så det er selvfølgelig bare behagelige omgivelser man omgir seg med.

Denne boken er som de andre sentrert rund et personlig problem og et filosofisk/moralsk mysterium. Det personlige i denne boken er oppdragelsen av hennes fire måneder gamle sønn; blander husholdersken Grace seg for mye inn? skal et barn har mest tilknytning til sin mor? hva med far og andre omsorgspersoner? Mysteriet denne gangen er at Isabel kommer over noen malerier av den avdøde maleren McInnes som hun mistenker for å være falske. Hun må derfor både finne ut mer om maleren og maleriene og kjenne med seg selv om det er moralsk å gå ut med sin kunnskap eller holde den for seg selv.

Boken kan absolutt anbefales, men selv om de filosofisk/moralske problemene/mysteriene står for seg, så er Isabels personlige problemer sterkt styrt av kronologien, så jeg vil anbefale å begynne med The Sunday Philosophy Club.

Tre ting på en gang. Det er ikke mulig

Forfatter: Anonym
Tittel: Kindereggeffekten
År:2007

Etter å ha lest Kongepudler og moret meg, tenkte jeg at jeg kunne fortsette med Kindereggeffekten. Men det å være morsom, aktuell og samfunnskritisk på en gang viste seg å ikke være like lett andre gangen. Kanskje det også var lettere å være morsom med Trond Giske og Ari Behn enn Petter Stordalen og Kronprinsparet.

Jeg kan ikke si at jeg vent like mye på tredje boken etter å ha lest denne som da jeg leste Kongepudler.

Kongepudler

Forfatter: Anonym
Tittel: Kongepudler
År: 2006

Det var tid for sommerlesning og jeg ble anbefalt denne boken av en venninne som mente "Anonym" måtte være en gruppe skribenter fordi boken inneholder nisjekunnskap fra så mange felt av norsk offentlighet. Og hun la til; "De må ha hatt det veldig gøy mens de skrev".

Det har vært skrevet mye om boken, så jeg tror ikke jeg har så mye å tilføye. Jeg synes den var veldig underholdene og tok mange på kornet. Når det gjelder debatten om hvem som har skrevet boken, så tror jeg nok at det er mulig for en person å skrive den, men at det nok er morsommere å være flere. Dessuten er jeg sikker på at forfatteren(e) er "Pernille Øhrn" som skrev Mette-Marit blir prinsesse.

Elegant som alltid

Forfatter; Dariaux, Genevieve
Tittel: A guide to elegance
År: 1958/2003

Dette er en bok jeg leser igjen og igjen. Jeg oppdaget den Kathleen Tessaro kom ut med en - ikke så veldig god - chick lit som het Elegance. Selv om jeg ikke likte Tessaros bok er jeg veldig takknemlig for at jeg gjennom henne fikk høre om Madame D'Ariaux.

Madame D'Ariaux jobbet med haute couture assessoirer da det virkelig var en luksus bransje på 1950-tallet. Hun jobbet blandt annet for Nina Ricci. I Paris nøt hun å se kvinner som levde for å kle seg vakre. Men så flyttet hun til USA - og forenklet etternavnet - og ble så skrekkslagen over amerikanske kvinners totalt fraværende evne til eleganse at hun skrev denne ABCen.

Boken er bygget opp som et oppslagsverk med små kapitler som tar for seg alt fra detaljer som hansker, vesker og mønstre til generelle råd om den ideelle garderobe og kjolefasonger for ulike kropper. Allikevel har de fleste jeg kjenner om har lest den gått gjennom den fra perm til perm, for selv om den kan gi noen råd og vink i dag, leses den best som en 1950-talls kuriosa.

For de som har lest denne og forelsket seg i den vil jeg anbefale Christian Diors The little dictionary of fashion som V&A fikk trykket opp igjen i forbindelse med utstillingen "The golden age of couture" i fjor.