Forfatter: Dickens, Monica
Bok: Mariana
År: 1940
Under juletreet i år lå det fire bøker til meg. Alle passet perfekt; to kokebøker, en drakthistorie bok og Mariana av Monica Dickens.
Mariana og Monica Dickens var ukjente navn for meg. Men at boken var ny utgitt av Persephone Books i 2006 og at bokgiveren aldri har feilet i bokanbefalinger, så jeg fram til en koselig lesning. Persephone Books er forlaget som jeg først prøvde ut i da jeg leste Miss Pettigrew lives for a day og som spesialiserer seg på nyutgivelser av 1900tallets kvinnelige forfattere.
Monica Dickens er barnebarn av Charles Dickens og hadde ingen planer om å bli forfatter. Hun var en besteborgelig datter som lurte familien sin ved å ta jobb som kokke og tjenestepike isteden for å studere. Hennes unike erfaring fra arbeiderklassen gjorde at hun ble bedt om å skrive en bok om sine erfaringer. Mariana er hennes første roman. Selv beskrev hun den som den typiske andre bok - jeg ville heller si typisk første bok - ved at den for en stor del er selvbiografisk. Senere skrev hun flere bøker og ble populær blandt et kvinnelig publikum. I bokens forord skriver Harriet Lane at det særlig er skildringen av 1930-talls England vi bør glede oss over i dag. Raskt kan den nok se ut som dette bare er en oppvekstroman eller dameroman, men ettersom disse sjangrene ble tatt mer seriøst da boken kom ut, bærer også boken preg av gode litterære kvaliteter.
I boken møter vi Mary som i 1940 har rømt ut på landet for en helg for å slappe av. På radioen får hun høre at båten som mannen hennes tjenestegjør på har gått ned. Pga av været får hun ikke ringt til London for å høre om det er livstegn etter mannen før morgenen etter. Den natten tenker hun på et dikt av Lord Tennyson - Mariana - hvor hovedpersonen opplever at mannen hun elsker omkommer på sjøen og hun ønsker å ta sitt eget liv. Mary føler det som om hun også drukner og livet passerer i revy. Vi lesere følger henne fra tenårene til hun finner mannen hun gifter seg med, gjennom ungdommelige misforståelser og forelskelser til en litt mer moden kvinne som etter hver skjønner hva hun vil.
Jeg er enig med Harriet Lane i at dette er en fascinerede skildring av en ung kvinne på 1930-tallet. Skildringene er detaljerte og gode og hun legger merke til ting som vi i dag ikke opplever og som heller ikke hennes samtidige var opptatt av å beskrive. I en setning kommenterer hun at en av sine klassevenninner kunne ha trengt å legge undertøyet sitt i " the 12-minute Rinso soak". En detalj som sier mye både om tidens hygiene, men også om sosial klasse. En annen kommen tar om at noen må selv rydde av bordet ettet kveldsmaten - fordi de bare har daghjelp og ikke boende hushjelp er også med på å plassere personene. Dickens har også en flott - nesten filmatisk - beskrivelse av et jet-set liv i Paris som hun mer betrakter enn deltar i.
I tillegg synes jeg historien er bedre enn forventet. Den følger ikke alltid i malen til en typisk oppvektsroman og for å være en en romantisk dameroman ble i alle jeg overrasket. Persephone books har bare gitt ut denne ene boken av Dickens, men det hadde vært morsomt å prøve noen av hennes andre bøker også.
En deilig sommerdag på Seinens bredd
for 3 måneder siden
1 kommentar:
Spørs om eg må låne denne også av deg etter kvart.
Legg inn en kommentar