Forfatter: Frobenius, Nicolai
Tittel:
Jeg skal vise dere fryktenÅr: 2008
Jeg er litt på etterskudd med å skrive om bøkene jeg har lest.
Jeg skal vise dere frykten leste jeg til Poe jubileet 19.januar. Jeg hadde ikke helt lest ut boka da jeg dro på Litteraturhusets arrangement for dagen hvor Frobenius lese litt fra boken og Hans Herbjørnrud leste
Et fat amontillado. Under Poe arrangementet gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke har lest så mye av Poe, men føler jeg kjenner ham fordi han har påvirket ettertiden så mye. Jeg har bare lest noen av novellene og selvfølgelig "The Raven", men ellers kjenner jeg ikke mer av forfatterskapet og viste ingen ting om hans liv. Selvfølgelig har dette gjort at jeg nå føler at jeg må putte ham på leselisten...
Ettersom jeg da ikke vet hvor mye av boken som er fakta og hvor mye som er fiksjon, skal jeg ikke komme inn på det. Boken har et drivkraft som gjør at det ikke spiller så stor rolle om historien hadde vært ren fiksjon. Frobenius beskriver Poe slik jeg har fått intrykk av at han er gjennom virkningshistorien - en dyster og ambisiøs forfatter. Både Poe og de andre personene i boken forandrer seg i løpet av fortellingen, så de er alle mangefasettert. Det gjør at man føler sympati med og avsky for dem alle. Det er et trekk jeg likte ved boken.
Jeg sitter ikke igjen med at dette var en genial bok, men likevel god lesning. Det blir spennende hva
P2-lytternes romanpris kommer til
1 kommentar:
Jeg var litt ambivalent til denne boka mens jeg leste den. Men jeg er glad jeg gjorde det. Som du sier, den er ikke genial. Men jeg synes nesten den er bedre nå, etter litt tid, enn jeg syntes da jeg leste den.
Legg inn en kommentar