Christie kronologisk VIII: The Mystery of the Blue Train

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The Mystery of the Blue Train
År:1928

Det er sommer og sol og jeg har ikke konsentrasjon for å lese noe tungt. Litt lett, klassisk krim på balkongen er derfor ikke å forakte. Denne Agatha Christie romanen er en Hercule Poirot fortelling uten forteller; dvs. det er ingen personlig forfatter stemme slik som Hastings. Jeg synes fortellingen var fortreffelig, men det kan ha vært solens positive innstilling. Men det kan ikke bare være det. Jeg synes Agatha Christie er på sitt beste når hun har sterke, gesjeftige, kvinnelige hovedroller slik som Katherine Grey i denne fortellingen. Hun arver penger og kommer plutselig opp i sosieteten, men blir ikke en påfugl av den grunn, men er årvåken som om hun fortsatt hadde vært den selskapsdamen hun var. Kanskje Agatha Christie beskriver noe av seg selv - eller den hun ønsker å være i disse rollene.

I tillegg er dette er "lukket rom"-mysterium ettersom mordet foregår på et tog. Jeg synes nok at det fungerer bedre i denne fortellingen enn i Mord på Orientekspressen (som det er en stund siden jeg har lest), fordi den er litt for fantastisk.

Så over til leseropplevelsen som Aina allerede har kommentert. Det å lese en faksimile utgave er noe nytt for meg. Stort sett leser jeg brukte bøker, bibliotekbøker eller pocketbøker. Jeg liker nok brukte bøker og bibliotekbøker best fordi de har en historie. Pocketbøker kan være litt upersonlige, men det er vel innholdet som teller. Kanskje fordi jeg satt med en kanne Big Ben te (Palais des Thés blanding av Assam og kinesisk te for bruk til melk) mens jeg leste store deler av boken, følte jeg meg litt som en ung dame som nettopp hadde kjøpt boken i Storbritannia i 1928. Boken har blå stive permer og et tegnet smussomslag. På ryggen er et portrett av Poirot som hverken ligner David Suchet eller Peter Ustinov. På forsiden står det "by the author of The murder of Roger Ackroyd" - altså var ikke Agatha Christie er allemannseie navn enda, men hun hadde hatt en bestselger. På innbrettene er det reklame for andre nye kriminaler. Ettersom jeg er svak for gullalderkrim, skal jeg prøve å få tak i noen av dem. Altså ga denne utgaven meg mye atmosfære og en ekstra god leseopplevelse. Det eneste jeg savnet i forhold til en original førsteutgave er lukten av gammelt.

Det som er sikkert er at jeg skal skaffe meg faksimile utgaven av Murder on the Nile og lese den i Bibliotekbaren/Palmehaven på Bristol som minner meg om Old Cataract Hotel i Aswan hvor Christie skrev boken.