Forfatter: Gavalda, AnnaTittel: Je l'aimais /Eg elska ho
År: 2002
Saman er ein mindre aleine var en hyggelig, lett bok som jeg leste i april. Og det var med glede jeg leste Eg vil at nokon skal vente på meg i september. Men Eg elska ho overgår dem begge. Jeg synes til og med det var deler av teksten som fikk meg til å tenke på Jon Fosse. Fortellingen er stor sett i dialogform og det er tett samspill og mange pauser. Tidligere har jeg tenkt at det å skrive i dialogform er noe Gavalda gjør for å gjøre det lettere for seg selv, men hun mestrer det veldig bra og det fungere som et stille drama.
Historien er meget fortettet. Det handler om en kvinne som nettopp er blitt forlatt av sin mann og om svigerfaren hennes som kjører henne og døtrene til familiens sommer hus. Svigerfaren er en mann ingen liker, men i samtale finner de en dyp fortrolighet og forsoning. Nydelig.
Så da er det bare å håpe at Anna Gavalda skriver mer.
PS. Wikipedia kan fortelle meg at det har kommet en bok i år, men at den ikke er oversatt ennå. Skulle bare ønske fransken min var bedre.
Innlegg
4 kommentarer:
Det kjem ei ny Gavalda-bok på Samlaget neste år, meiner eg. Omsett av Tove Bakke, om eg ikkje tek heilt feil.
Eg synest god dialog er så pass vanskeleg at eg ikkje forstår at bruk av det skulle lette noko som helst. Men då snakkar eg om gode dialogar.
Enig! Veldig enig! "Eg elska ho" er den desidert beste Gavalda-boka! Deilig å høre noen si det. :-)
aina:De andre bøkene har også blitt oversatt raskt, så jeg tor på ryktet om at det kommer bok til neste år. Jeg gleder meg.
Og jeg er enig i at god dialog er hardt arbeid, men lette bøker har gjerne for mye (dårlig) skildring og for mye (dårlig) dialog.
leselama: Takk for anbefalingen om at jeg skulle fortsette på Gavaldas forfatterskap.
Legg inn en kommentar