mandag 28. juli 2008
En forsmak på Sigrid Undset
Tittel: Sigrid Undset
År: 1997
Ettersom jeg har tenkt å lese bøker av Sigrid Undset fremover, tenkte jeg at det var greit med en liten introduksjon til hennes liv. Jeg hadde veldig lyst til å lese Sigrun Slapgards biografi da den kom ut, men økonomi og venteliste på biblioteket gjorde at det ikke ble aktuelt da. Det er muligens kortere venteliste nå, så jeg får se om jeg får tak i den.
I mellomtiden har jeg da lest Liv Bliksruds korte introduksjon på 150 sider. Boken er veldig enkel og nærmest leksikalsk. Det er vanskelig for meg å finne noen forsøk på tolkning av Undsets forfatterskap. Det er ikke gjort noe forsøk på å forklare hvorfor hun foretrakk historiske romaner, hvorfor hun ble katolikk, hvorfor hun dro til Lillehammer, hvilket forhold hun hadde til sin mann, hvordan forfatterskapet utviklet seg eller hvordan hennes politiske engasjementet påvirket skrivingen eller snarere mangel på skriving. Allikevel er det er grei innføringsbok og jeg er glad jeg har lest den.
Nå skal jeg til kilden selv og har begynt å lese Elleve år.
The end of Mr Y
Tittel: The End of Mr Y
År: 2006
Denne boken kjøpte jeg på et sommer-påfyll fra Amazon. Jeg visste ingen ting om boken, men den ble anbefalt meg fordi jeg tidligere hadde vist interesse for Phillip Pullman og Harry Potter. Boken kostet bare litt over £3 og jeg tenkte den var perfekt lett sommerlesning.
Da boken kom synes jeg det var noe rart og ubehagelig med den og snart gikk det opp for meg at det var fordi snittflaten på boken var sort malt - på samme måte som praktbøker noen ganger har gull på snittflaten. Dette gjør at det er en tynn sort kant rundt alle sidene. Meningen er kanskje at dette skal symbolisere at det er en mørk bok, eller kanskje til og med en Sorte Bok.
Boken handler om en engelsk PhD student som skriver om tankeeksperiment i 1800-talls litteratur. Hun kommer over boken "The End og Mr Y" i en brukthandel og dette er en bok hun har lest om i forskningen sin som en forbannet bok. Så langt, spennende. Jeg har selv arbeidet med vitenskapelige tekster på 1800-tallet og tenkte at det var en interessant begynnelse.
Men så kommer Harry Potter effekten inn. Det viser seg at det er en formel i boken som gjør at man kan komme inn i andres tanker og en reise i tankenes verden begynner. Og det går litt over stokk og stein drevet av begjær og besettelse. Boken er spennende nok, så jeg hadde ikke problemer med å lese den ferdig, men jeg føler ikke at det var en givende lesning. Jeg tror forklaringen ligger i at Scarlett Thomas er lærer i "creative writing", så forteller mekanismene er på plass, men originaliteten og de gode språklige formuleringer mangler. Behovet er derfor stort for norsk kvalitets litteratur og det passer godt med Sigrid Undset.
Bjerkebæk
Foto: www.maihaugen.no
Det er sommer og jeg har hatt tid til å dra på en liten utflukt til Lillehammer i helgen. Øverst på ønskelisten over ting å se var et besøk på Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.
Bjerkebæk ble åpnet for publikum i fjor og ettersom hagen er stor (ti mål) er det blitt plass til et besøkssenter med kafé også. Jeg har ikke valfartet til forfatterhjem tidligere - jeg har vel egentlig bare vært i Shakespeares hus i Stratford-upon-Avon - men Sigrid Undset er en forfatter som har fascinert meg i mange år og da jeg leste at Bjerkebæk skulle åpnes, fant jeg ut at dette nok var noe for meg.
Besøket stod absolutt til forventningene. Besøkssenteret er en flott bygning tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk. Den moderne bygningen passer flott inn i naturhagen. Selve Bjerkebæk kan bare sees ved å være med på omvisning og det er omvisninger hver halv time. Omviseren vi fikk var både kunnskapsrik og en god forteller og det var et spennende hus å besøke. Etter omvisningen besøkte vi kaféen som dessverre var ganske tom for andre gjester. Vi hadde ettermiddags te med alt som hører til en meget snill pris. Jeg var også innom museumsbutikken og fikk med meg noen bøker. Det skal bli deilig å kose meg med Undsets bøker igjen.
Jeg hadde det så hyggelig at jeg er sikker på at jeg kommer til å dra igjen. Det var en fullkommen museumsopplevelse med hyggelige mennesker, god informasjon, flott omvisning, hyggelige lokaler og godt tilrettelagt for publikum med kafé og museumsbutikk. Så hvorfor Lillehammer kommune ikke har satt opp skilter til Bjerkebæk er uforsåelig for meg. Dette er noe å være stolt av.
mandag 21. juli 2008
En uvanlig bok om en vanlig leser: The Uncommon Reader
Tittel: The Uncommon Reader
År: 2006
Dette er en søt liten novellette som tenker seg hva som ville hent hvis den britiske dronningen plutselig ble så opptatt av å bøkenes verden at lite annet teller.
Fortellingen begynner med at Dronningen er på kveldstur med corgiene sine og møter på bokbussen. Av høffelighet snakker hun med bibliotekaren og låner en bok. Slik starter hennes reisen inn i bøkenes verden. Hun merker at selv om hun er en kunnskapsrik dame som har reist mye, er det fortsatt ting hun ikke kjenner til. Bøkene åpner en ny verden. Hun merker også at hun blir et nytt og mer reflektert menneske og denne gleden ønsker hun å spre til andre, med mer eller mindre hell.
Boken er morsom, filosofisk og en funn for andre som befinner seg inne i bøkenes verden.
lørdag 19. juli 2008
The Big Sleep
Tittel: The Big Sleep
År: 1939
Etter som jeg har lest meget av krimdronningene, tenkte jeg det var på tide å lese noen maskuline klassikere også. Den første tanken var å bli kjent med helten Phillip Marlow og The Big Sleep er boken hvor han først opptrår.
Det første som slår meg er hvor forskjellig dette er fra de klassiske krimdronningene. Det neste som slår meg er at jeg skjønner hvor Varg Veum kommer fra. Phillip Marlowe er ingen helt på samme måte som Lord Peter Wimsey, Hercule Poirot eller Miss Maple. Han er en whiskey drikkende privat detektiv uten familie eller venner. Det er imidlertid ikke "helten" som skiller seg ut, det er miljøet. Krimdronningene beskriver stor sett vellykkede mennesker og miljøer og mordene er ofte meget sofistikert utført. Chandler beskriver Hollywoods skygge side. Sternwood som hyrer inn Phillip Marlowe er riktig nok en rik mann, men døtrene hans omgir seg med kriminelle - fra spritsmuglere og pornografer til casinoeiere og leiemordere.
Selv om jeg nok fortsatt er mest fascinert over mysteriene og de intrikate plottene til Sayers og Christie, må jeg uttrykke min dypeste beundring for Chandlers skrive stil. Jeg er ekstremt imponert over hvordan det går an å uttrykke seg så knapt og kynisk og allikevel så sjarmerende. Derfor er må jeg komme med noen sitat:
Neither of the two people in the room paid any attention to the way I came in, although only one of them was dead.Og et til...
I stood up and took the smoking cigarette from between her fingers and killed it in an ashtray. Then I took Carmen's little Gun out of my pocket and laid it carefully, with exaggereted care, on her white satin knee. I balanced it there, and stepped back with my head on one side like a window-dresser gettin the effect of a new twist of a scarf around a dummy's neck.Og enda ett...
The smart thing for me to do was to take another drink and forget the whole mess.
That being the obviously smart thing to do, I called Eddie Mars and him I was coming down to Las Olindas that evening to talk to him. That was how smart I was.
søndag 13. juli 2008
Christie kronologisk X: The Murder at the Vicarage
Tittel: Murder at the Vicarage (Norsk: "Mord på prestegården")
År: 1930
Ettersom jeg nå leser faksimile utgavene når jeg får tak i dem, kunne jeg i denne boken lese:
By the Same Author:
THE MURDER OF ROGER ACKROYD, THE BIG FOUR
THE MYSTERY OF THE BLUE TRAIN, PARTNERS IN CRIME, THE SEVEN DIALS MYSTERY, THE MYSTERIOUS MR. QUIN
Partners in crime! The mysterious Mr. Quin! De har jo ikke vært oppe i Christie-kronologisk. Er ikke dette en kopi av første utgaven? Har jeg gjort en feil? Jeg måtte derfor undersøke litt og den listen jeg har gått ut fra baserer seg på alle Christies romaner. Det viser seg at Partners in crime og The mysterious Mr. Quin er novellesamlinger. Jeg skal lese disse samlingene også, men jeg tror jeg fortsatt lar strategien være å les romanene kronologisk.
Etter å ha lest om Miss Silver er Miss Marple et friskt pust. I tv-serien jeg så for mange årsiden, virket Miss Marple som en sympatisk gammel dame. Her i boken er hun en person alle frykter for hennes allvitenhet. Selv om hun ikke er sympatisk har jeg allikevel større forståelse for hvordan hun får folk til å snakke enn den arrogante M. Poirot. I landsbyen skjønner jo alle at de må komme med litt sladder for å få sladder tilbake, men hvordan unge piker får lyst til å åpne seg til Poirot er meg et stort mysterium.
Plottet i denne fortellingen er intrikat. Jeg liker hvordan presten - som er fortellerstemmen - får nøstet opp trådene etter at hans nabo Protheroe blir funnet drept i prestens arbeidsværelse. Det viser seg å være mange mulige mordere og det er er den tekniske gjennomføringen av mordet som blir det fellende. Dette er krimdronningen på sitt ypperste.
En liten tilleggs bemerkning. Det er morsomt å lese om disse 1930-talls personene. Presten må være midt i førti-årene, men han oppfører seg for oss veldig som en gammel mann. Og hvis man ser på forsidebildet kan man også se at presten har en distingvert, gammelmodig fremtoning. Personene kunne bare ikke eksistert i dag.
Skugga-Baldur ut av skyggen
Forfatter: Sjón
Tittel: Skugga-Baldur. Et folkeeventyr
År: 2005
Det var i jakt på spennende nordiske forfattere jeg kom over Sjón og ble fascinert av det jeg leste om Skugga-Baldur. Derfor var jeg rask til å foreslå boken til lesesirkelen og den ble enstemmig vedtatatt som juli-boken - både fordi den hørtes spennende ut og fordi 125 sider virket forlokkende lett. Da jeg fikk tak i boken og fikk se den minimalistiske forside illustrasjonen ble jeg litt skuffet, for det var ikke slik jeg forventet å se en historisk roman om en naturvitenskapsmann. Men etter å ha lest boken virker illustrasjonen meget passende.
Selv om jeg hadde høye forventninger til boken var jeg ikke sikker på hvilke forventninger jeg hadde. Boken er veldig original og derfor spiller det ingen rolle hvilke forventninger man har. Man kommer til å bli overrasket og fascinert. Og jeg er fortsatt fascinert, nå et par uker etter at jeg leste boken. Boken er liten og lett å ha i lommen, men tung og tankevekende i den litterære verden. Den fortjente absolutt Nordisk Råds Litteraturpris.
Boken er poetisk og består for det meste av skildringer. Allikevel har den en sterk fremdrift og denne kombinasjonen er veldig interessant og meget imponerende. Handlingen strekker seg over noen få dager i 1883 og er delt inn i fire deler som gjør at man hopper frem og tilbake i handlingen. Det er å personer, men de har stor invirkning på hverandres liv; naturvitenskapsmannen Fridrik B. Fridjónson, den avdøde kvinnen Abba med Downs syndrom, gårdsgutten Hálfdán, presten Baldur Skuggason "Skugga-Baldur" og en listig rev. I Nordisk råds litteraturpris' begrunnelse står det;
Skugga-Baldur balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa. Romanen vever motiver sammen fra islandske folkesagn, romantisk fortellerkunst og en fascinerende historie, hvor nåtidens etiske spørsmål trer frem.Dette er en meget presis beskrivelse av boken. Det poetiske gjør at boken er meget fortettet og det gjør det hele til en intens lesesopplevelse. Parallet med det poetiske er Abbas mysterium ernoe som blir drevet frem av kriminallitteraturens få personer, kort tid og dårlig vær. Og midt i dette kommer personene meget godt og presist frem. Deres dilemma er er relevante også uten for Island på slutten av 1800-tallet.
Denne boken må bare anbefales på det sterkeste.
Sommerlesing
Lesingen blir også preget av tilgjengelighet - både fysisk og mentalt. Christie kronologisk - som jeg tenkte var et flott sommerprosjekt - har stoppet opp ettersom Deichmanske bibliotek har rotet bort sitt eksemplar av The Sittaford Mystery, så boka kommer nå snart i posten. The Mill on the Floss der i mot er fysisk tilstede, men jeg vet ikke helt om jeg klarer å engasjere meg i historien. Jeg tror det er miljøet som ikke fenger, men det tror jeg forandrer seg, så jeg har ikke tenkt å legge boken bort.