The Big Sleep

Forfatter: Chandler, Raymond
Tittel: The Big Sleep
År: 1939

Etter som jeg har lest meget av krimdronningene, tenkte jeg det var på tide å lese noen maskuline klassikere også. Den første tanken var å bli kjent med helten Phillip Marlow og The Big Sleep er boken hvor han først opptrår.

Det første som slår meg er hvor forskjellig dette er fra de klassiske krimdronningene. Det neste som slår meg er at jeg skjønner hvor Varg Veum kommer fra. Phillip Marlowe er ingen helt på samme måte som Lord Peter Wimsey, Hercule Poirot eller Miss Maple. Han er en whiskey drikkende privat detektiv uten familie eller venner. Det er imidlertid ikke "helten" som skiller seg ut, det er miljøet. Krimdronningene beskriver stor sett vellykkede mennesker og miljøer og mordene er ofte meget sofistikert utført. Chandler beskriver Hollywoods skygge side. Sternwood som hyrer inn Phillip Marlowe er riktig nok en rik mann, men døtrene hans omgir seg med kriminelle - fra spritsmuglere og pornografer til casinoeiere og leiemordere.

Selv om jeg nok fortsatt er mest fascinert over mysteriene og de intrikate plottene til Sayers og Christie, må jeg uttrykke min dypeste beundring for Chandlers skrive stil. Jeg er ekstremt imponert over hvordan det går an å uttrykke seg så knapt og kynisk og allikevel så sjarmerende. Derfor er må jeg komme med noen sitat:

Neither of the two people in the room paid any attention to the way I came in, although only one of them was dead.

Og et til...

I stood up and took the smoking cigarette from between her fingers and killed it in an ashtray. Then I took Carmen's little Gun out of my pocket and laid it carefully, with exaggereted care, on her white satin knee. I balanced it there, and stepped back with my head on one side like a window-dresser gettin the effect of a new twist of a scarf around a dummy's neck.

Og enda ett...

The smart thing for me to do was to take another drink and forget the whole mess.
That being the obviously smart thing to do, I called Eddie Mars and him I was coming down to Las Olindas that evening to talk to him. That was how smart I was.