Hvordan kvinner undertrykker menn, eller var det så?

Forfatter: Møller, Preben Z.
Tittel: Pen søker trygg. Hvordan kvinner undertrykker menn.
År: Kagge, 2007

Møller har vært flink til å gjøre boken sin kjent i media. Allerede før boka var ferdig uttalte han seg om den i avisene i fjor sommer. Det hadde vel noe å gjøre med agurktid... Jeg har i sin tid jobbet med kjønnshistorie og ble fascinert av en sosiolog, som ønsket å komme menn til unnsetning for kvinnekampen. Allerede første gang jeg hørte om boka tenkte jeg at jeg måtte få lest denne boken, for jeg ville gjerne vite hva mer enn "Alle kvinner, selv feminister ønsker en rik, trygg mann" boka handler om. Ettersom jeg ikke kjente meg igjen i påstanden tenkte jeg at det må komme noen flere synspunkter.

Etter å ha lest boka kan jeg si at boka ikke handler om noe særlig mer bortsett fra Møller selv. All empiri stammer fra Møllers bekjentskapskrets - dette burde ikke overraske meg, for det kom ganske klart frem i debatten i fjor sommer. Det vil si at "alle kvinner" og "alle menn" befinner seg i Oslo og har besteborgerlige verdier. At den ideelle mann skal være sivilingeniør og at den ideelle kvinne skal være pen. Denne generaliseringen gjør at boken egentlig ikke kommer noen vei, fordi det neppe er særlig overraskende at de besteborgerlige idealene inneholder penger, kjønnsdeling og vellykkethet både i karriere og hjem.

Det som skuffer er at Møller mener han gjør noe revolusjonerende;

Dette er en bok som utfordrer og bekrefter dine fordommer. Du kommer til å bli provosert.

står det i baksideteksten. Provosert blir man ikke av innholdet, men måten det er lagt frem på. Møller skriver for å provosere. Det passer jo også med det inntrykket han har gitt av seg selv ved å være aktiv i debattinnlegg i fjor sommer, i høst da boka kom ut og nå nylig da han vekket debatten opp igjen.

Boken er skrevet i en kåserende, veldig personlig stil. Det gjør at Møller viker som en person som desperat ønsker sine "15 minutes of fame". En personlig stil kan gjøre en bok mer allmenngyldig, men resultatet her er at boken blir mindre troverdig. Det vitenskapelig kommer helt i skyggen for hans ego. Det er synd, for vi trenger en kjønnsdebatt fra menns perspektiv. Jeg føler meg litt ond ved at jeg har skutt forfatteren og ikke boka, men når forfatteren inkluderer seg selv så mye, blir det vanskelig å se bort i fra forfatteren. Når jeg leser anmeldelser av boken, ser jeg at anmelderene har det samme problemet selv om de satser på en objektiv linje og prøver å holde seg til bokas innhold.