lørdag 26. april 2008

Jane Eyre

Forfatter: Charlotte, Brontë
Tittel: Jane Eyre
År: 1847

Jane Eyre har vært det store samtale emnet på jobb etter at den nye TV-serien gikk i vinter. Det har ført til at mange har serien om igjen, sett serien fra 1980-tallet om igjen, lest boken for første gang eller om igjen. Det har tatt meg litt tid å komme igjennom boken. Jeg hørte boken som lydbok en gang på 1990-tallet og den gjorde ikke så veldig stort inntrykk på meg den gang. Men jeg tror det må ha vært en forkortet utgave. Denne gangen gjorde boken et stor inntrykk.

Som bloggens navn tilsier er jeg en stor Jane Austen beundrer og det er mange som har bedt meg sammenligne Austen med Charlotte Brontë. Jeg synes ikke det blir helt riktig å sammenligne forfatterene. De er begge veldig gode, men de har totalt ulike fortellerstiler og fortellingene er ulike. Austen er en morsom forfatter, mens Brontë er en lidenskapelig forfatter. Austen beskriver sosiale relasjoner, Brontë beskriver personer som har alt for mye tid til å tenke over sin egen situasjon. Austens personer er preget av etikette og hva man kan gjøre - eller snarere ikke gjøre - Brontë søstrene skriver om personer isolert fra samfunnet slik at etikette ikke teller lenger og de kan leve ut sine lidenskaper.

Selv om Jane Eyre er en av de beste bøkene jeg har lest, vil nok fortsatt mene at Jane Austen er en mer elegant forfatter. Litteratur er for meg en forfatters kommentar til menneskelig samhandling. Jane Austen må ha vært en fantastisk betrakter av sin samtid og sine omgivelser for personene er veldig levende. Charlotte Brontës personer opplever så ekstreme ting og føler så veldig mye at de nesten ikke blir troverdige. Men Brontë har et originalt grep i å snakke til leseren - men det gjør jo også Jane Austen i Northanger Abbey - som gjør henne til også en elegant forfatter.

Ellers er jeg et stort fan av Jasper Ffordes The Eyre Affair og etter som Jane Eyre er en viktig person i denne satiren, var det fint å bli kjent med den originale Jane.

2 kommentarer:

Aina Basso sa...

Eg liker Jane Austen betre enn alle Brontë-sostrene. "Stormfulle høyder" har eg aldri likt noko særleg - alt går rett og slett i stor for grad ad dundas til å appellere til meg, boka blir for mørk og traurig. Men eg liker "Jane Eyre", sjølv om det også er ei mørk og til dels tragisk bok. Eg føler med Jane, og lever meg inn i livet hennar.

kristine sa...

Nå er det jo mye bra litteratur hvor alt går ad dundas, men jeg synes kanskje Brontë-søstrene legger litt mye lidenskap i det. Men de må vel tilgis som senromatikkere.