Tiller i VIP-klubben

Litt forsinket kommer her mine kommentarer til bokklubbmøtet om Carl Frode Tillers Skråninga på torsdag.

Det var tydelig at fortellingen hadde grepet alle som kom på møtet. Så det ble ikke så stor debatt om det var en god eller dårlig bok. Det var imidlertid uenighet om språket. Noen hadde lat seg irritere av manglende språkvask, som meg, mens andre ikke hadde lagt merke til det i det hele tatt. Det kom til og med forslag om at det var med vilje at språket var inkonsistens for å vise hovedpersonens forvirring. Jeg kjøpte ikke den idéen, og synes heller synd på Tiller som fortjener bedre språkhjelp fra forlaget sitt.

Det vi brukte tid på å diskutere var rett og slett hva som hadde skjedd i boka. Til sammen klarte vi å nøste sammen en historie som vi ble nesten fornøyd med. Det er ganske mange løse tråder. Jeg lurer fortsatt på hva det var med den hvite elgen som går opp i røyk.

Hvis du er interessert kan du leste Ainas kommentarer til møtet.