Christie kronologisk XI: The Sittaford Mystery

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The Sittaford Mystery
År: 1931

Etter litt googling leser jeg at denne boken har blitt filmatisert som en Miss Marple historie. Men dette er isteden en av Christie-bøkene som har en aktiv ung kvinne i hovedrollen. Inspektør Narracott lurer i bakgrunnen, men har som vanlig ikke så veldig mye med løsningen av mysteriet å gjøre.

Som forsiden på første utgaven viser, begynner historien med at man maner frem en ånd i et lett stuebord og denne ånden forteller at Trevelyan er død. Barnaby - Trevelyans venn - går ut i snøværet for å sjekke og finner Trevelyan død. En av Trevelyans arvinger blir arrestert for mordet og hans forlovede Emily Trefusis er den som gjør undersøkelser og løser mysteriet.

Jeg synes historien har for mange løse tråder som ikke får noen spennende oppklaringer. Løsningen er rett og slett den kjedeligste av alle mulighetene. Selv om Trefusis er en ganske underholdene ung dame, har jeg likt noen av de and unge, intelligente damene bedre.

Eg vil at nokon skal vente på meg

Forfatter: Gavalda, Anna
Tittel: Eg vil at nokon skal venta på meg
År: 1999 (norsk 2001)

Det som fascinerer meg med Gavalda er at hun er en god forfatter som skriver lett. Fordi språket er så lett skal det ikke mye til for å tro at dette er lett litteratur. Allikevel klarer hun å skrive tekster med mening.

Det som slår med etter å ha lest denne boken er at Gavalda er en god novelleforfatter. Hun klarer å få en god novelle oppbygning samtidig som hun klarer å holde seg til det hverdagslige. Det er altså spennende uten at det er sterk spenning og mye handling. Personene er også troverdige.

Jeg trives også med oversettelsen, men skulle ønske fransken min var sterk nok til å lese originalen. Jeg kan tenke meg at Gavalda har en humoristisk penn. Det virker i alle fall slik i oversettelse.

Denne boka kjøpte jeg på Samlaget et al.'s bakgårdsalg og ved samme anledning skaffet jeg meg også Gavaldas første roman Eg elska ho som jeg kjenner at jeg har lyst til å få lest snart.

Blondene gir seg ikkje

Forfatter: Kaldhol, Marit
Tittel: Blondene gir seg ikkje
År: 2006

Jeg har ikke lest noe av Marit Kaldhol før, men fikk med meg Honningtunger da den ble lest opp på Det åpne teater. Det jeg satt igjen med etter den forestillingen var at hun brukte en del original bilder, men jeg fikk ikke helt bestemt meg om jeg likte dem eller ikke.

Med Blondene gir seg ikke er det også det språklige jeg sitter igjen med. Kaldhol har en fint poetisk språk. Dessverre må jeg innrømme et jeg ikke skjønte fortellingen, så dermed hjalp det ikke at språket er vakkert. Den incestiøse fortellingen i Sommarfuglhonning hadde en bedre drivkraft enn denne fortellingen som jeg også tror skal være om incest.

Satser på å lese noe mer av Kaldhol hvor hun prøver seg på en annen tematikk. Når språket er spennende, går jeg ut i fra at noen fortellingen kan bli virkelig gode.

Isabel Dalhousie 4: følelser, familie og forfalskning

Forfatter: McCall Smith, Alexander
Tittel: The Careful Use of Compliments
År:2008

For de fleste nordmenn er Alexander McCall Smith mest kjent for sine bøker om No.1 Ladies' Detective Agency og Mma Ramotswe i Botswana. Jeg, derimot, har ikke lest noen av bøkene om Ramotswe, men jeg elsker seriene McCall Smith har satt i Edinburgh; 44 Scotland Street og The Sunday Philosophy Club. The Careful Use of Compliments er den fjerde boken om Isabel Dalhousie og The Sunday Philosophy Club. Jeg kom i snakk med bokandleren da jeg kjøpte boken og hun sa "Det er den som ikke er om Ramotswe". Jeg svarte at jeg foretrakk bøkene om Edinburgh fordi jeg har tilbrakt mye tid der og kjenner byen. Da fortalte hun at hun hadde en en kunde som hadde bodd i Botswana og derfor likte bøkene der i fra.

Ettersom McCall Smith ofte klarer å komme med fire bøker i året, regnes han vel for en lettlest underholdnings forfatter. Jeg synes det er greit for han klarer allikevel å lage nye plot. Men når det gjelder bøkene om Edinburgh, så er nok bøkene om Isabel Dalhouise noe bedre oppbygd ettersom 44 Scotland Street blir skrevet som en føljetong i The Scotsman. Felles har de likevel at de klarer å gjenskape atmosfæren til Edinburgh. Litt på samme måte som Iain Rankin. Men McCall Smith holder seg til New Town, Edinburghs svar på Frogner, så det er selvfølgelig bare behagelige omgivelser man omgir seg med.

Denne boken er som de andre sentrert rund et personlig problem og et filosofisk/moralsk mysterium. Det personlige i denne boken er oppdragelsen av hennes fire måneder gamle sønn; blander husholdersken Grace seg for mye inn? skal et barn har mest tilknytning til sin mor? hva med far og andre omsorgspersoner? Mysteriet denne gangen er at Isabel kommer over noen malerier av den avdøde maleren McInnes som hun mistenker for å være falske. Hun må derfor både finne ut mer om maleren og maleriene og kjenne med seg selv om det er moralsk å gå ut med sin kunnskap eller holde den for seg selv.

Boken kan absolutt anbefales, men selv om de filosofisk/moralske problemene/mysteriene står for seg, så er Isabels personlige problemer sterkt styrt av kronologien, så jeg vil anbefale å begynne med The Sunday Philosophy Club.

Tre ting på en gang. Det er ikke mulig

Forfatter: Anonym
Tittel: Kindereggeffekten
År:2007

Etter å ha lest Kongepudler og moret meg, tenkte jeg at jeg kunne fortsette med Kindereggeffekten. Men det å være morsom, aktuell og samfunnskritisk på en gang viste seg å ikke være like lett andre gangen. Kanskje det også var lettere å være morsom med Trond Giske og Ari Behn enn Petter Stordalen og Kronprinsparet.

Jeg kan ikke si at jeg vent like mye på tredje boken etter å ha lest denne som da jeg leste Kongepudler.

Kongepudler

Forfatter: Anonym
Tittel: Kongepudler
År: 2006

Det var tid for sommerlesning og jeg ble anbefalt denne boken av en venninne som mente "Anonym" måtte være en gruppe skribenter fordi boken inneholder nisjekunnskap fra så mange felt av norsk offentlighet. Og hun la til; "De må ha hatt det veldig gøy mens de skrev".

Det har vært skrevet mye om boken, så jeg tror ikke jeg har så mye å tilføye. Jeg synes den var veldig underholdene og tok mange på kornet. Når det gjelder debatten om hvem som har skrevet boken, så tror jeg nok at det er mulig for en person å skrive den, men at det nok er morsommere å være flere. Dessuten er jeg sikker på at forfatteren(e) er "Pernille Øhrn" som skrev Mette-Marit blir prinsesse.

Elegant som alltid

Forfatter; Dariaux, Genevieve
Tittel: A guide to elegance
År: 1958/2003

Dette er en bok jeg leser igjen og igjen. Jeg oppdaget den Kathleen Tessaro kom ut med en - ikke så veldig god - chick lit som het Elegance. Selv om jeg ikke likte Tessaros bok er jeg veldig takknemlig for at jeg gjennom henne fikk høre om Madame D'Ariaux.

Madame D'Ariaux jobbet med haute couture assessoirer da det virkelig var en luksus bransje på 1950-tallet. Hun jobbet blandt annet for Nina Ricci. I Paris nøt hun å se kvinner som levde for å kle seg vakre. Men så flyttet hun til USA - og forenklet etternavnet - og ble så skrekkslagen over amerikanske kvinners totalt fraværende evne til eleganse at hun skrev denne ABCen.

Boken er bygget opp som et oppslagsverk med små kapitler som tar for seg alt fra detaljer som hansker, vesker og mønstre til generelle råd om den ideelle garderobe og kjolefasonger for ulike kropper. Allikevel har de fleste jeg kjenner om har lest den gått gjennom den fra perm til perm, for selv om den kan gi noen råd og vink i dag, leses den best som en 1950-talls kuriosa.

For de som har lest denne og forelsket seg i den vil jeg anbefale Christian Diors The little dictionary of fashion som V&A fikk trykket opp igjen i forbindelse med utstillingen "The golden age of couture" i fjor.

En forsmak på Sigrid Undset

Forfatter: Bliksrud, Liv
Tittel: Sigrid Undset
År: 1997

Ettersom jeg har tenkt å lese bøker av Sigrid Undset fremover, tenkte jeg at det var greit med en liten introduksjon til hennes liv. Jeg hadde veldig lyst til å lese Sigrun Slapgards biografi da den kom ut, men økonomi og venteliste på biblioteket gjorde at det ikke ble aktuelt da. Det er muligens kortere venteliste nå, så jeg får se om jeg får tak i den.

I mellomtiden har jeg da lest Liv Bliksruds korte introduksjon på 150 sider. Boken er veldig enkel og nærmest leksikalsk. Det er vanskelig for meg å finne noen forsøk på tolkning av Undsets forfatterskap. Det er ikke gjort noe forsøk på å forklare hvorfor hun foretrakk historiske romaner, hvorfor hun ble katolikk, hvorfor hun dro til Lillehammer, hvilket forhold hun hadde til sin mann, hvordan forfatterskapet utviklet seg eller hvordan hennes politiske engasjementet påvirket skrivingen eller snarere mangel på skriving. Allikevel er det er grei innføringsbok og jeg er glad jeg har lest den.

Nå skal jeg til kilden selv og har begynt å lese Elleve år.

The end of Mr Y

Forfatter: Thomas, Scarlett
Tittel: The End of Mr Y
År: 2006

Denne boken kjøpte jeg på et sommer-påfyll fra Amazon. Jeg visste ingen ting om boken, men den ble anbefalt meg fordi jeg tidligere hadde vist interesse for Phillip Pullman og Harry Potter. Boken kostet bare litt over £3 og jeg tenkte den var perfekt lett sommerlesning.

Da boken kom synes jeg det var noe rart og ubehagelig med den og snart gikk det opp for meg at det var fordi snittflaten på boken var sort malt - på samme måte som praktbøker noen ganger har gull på snittflaten. Dette gjør at det er en tynn sort kant rundt alle sidene. Meningen er kanskje at dette skal symbolisere at det er en mørk bok, eller kanskje til og med en Sorte Bok.

Boken handler om en engelsk PhD student som skriver om tankeeksperiment i 1800-talls litteratur. Hun kommer over boken "The End og Mr Y" i en brukthandel og dette er en bok hun har lest om i forskningen sin som en forbannet bok. Så langt, spennende. Jeg har selv arbeidet med vitenskapelige tekster på 1800-tallet og tenkte at det var en interessant begynnelse.

Men så kommer Harry Potter effekten inn. Det viser seg at det er en formel i boken som gjør at man kan komme inn i andres tanker og en reise i tankenes verden begynner. Og det går litt over stokk og stein drevet av begjær og besettelse. Boken er spennende nok, så jeg hadde ikke problemer med å lese den ferdig, men jeg føler ikke at det var en givende lesning. Jeg tror forklaringen ligger i at Scarlett Thomas er lærer i "creative writing", så forteller mekanismene er på plass, men originaliteten og de gode språklige formuleringer mangler. Behovet er derfor stort for norsk kvalitets litteratur og det passer godt med Sigrid Undset.

Bjerkebæk

Foto: www.maihaugen.no

Det er sommer og jeg har hatt tid til å dra på en liten utflukt til Lillehammer i helgen. Øverst på ønskelisten over ting å se var et besøk på Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.

Bjerkebæk ble åpnet for publikum i fjor og ettersom hagen er stor (ti mål) er det blitt plass til et besøkssenter med kafé også. Jeg har ikke valfartet til forfatterhjem tidligere - jeg har vel egentlig bare vært i Shakespeares hus i Stratford-upon-Avon - men Sigrid Undset er en forfatter som har fascinert meg i mange år og da jeg leste at Bjerkebæk skulle åpnes, fant jeg ut at dette nok var noe for meg.

Besøket stod absolutt til forventningene. Besøkssenteret er en flott bygning tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk. Den moderne bygningen passer flott inn i naturhagen. Selve Bjerkebæk kan bare sees ved å være med på omvisning og det er omvisninger hver halv time. Omviseren vi fikk var både kunnskapsrik og en god forteller og det var et spennende hus å besøke. Etter omvisningen besøkte vi kaféen som dessverre var ganske tom for andre gjester. Vi hadde ettermiddags te med alt som hører til en meget snill pris. Jeg var også innom museumsbutikken og fikk med meg noen bøker. Det skal bli deilig å kose meg med Undsets bøker igjen.

Jeg hadde det så hyggelig at jeg er sikker på at jeg kommer til å dra igjen. Det var en fullkommen museumsopplevelse med hyggelige mennesker, god informasjon, flott omvisning, hyggelige lokaler og godt tilrettelagt for publikum med kafé og museumsbutikk. Så hvorfor Lillehammer kommune ikke har satt opp skilter til Bjerkebæk er uforsåelig for meg. Dette er noe å være stolt av.

En uvanlig bok om en vanlig leser: The Uncommon Reader

Forfatter: Bennett, Alan
Tittel: The Uncommon Reader
År: 2006

Dette er en søt liten novellette som tenker seg hva som ville hent hvis den britiske dronningen plutselig ble så opptatt av å bøkenes verden at lite annet teller.

Fortellingen begynner med at Dronningen er på kveldstur med corgiene sine og møter på bokbussen. Av høffelighet snakker hun med bibliotekaren og låner en bok. Slik starter hennes reisen inn i bøkenes verden. Hun merker at selv om hun er en kunnskapsrik dame som har reist mye, er det fortsatt ting hun ikke kjenner til. Bøkene åpner en ny verden. Hun merker også at hun blir et nytt og mer reflektert menneske og denne gleden ønsker hun å spre til andre, med mer eller mindre hell.

Boken er morsom, filosofisk og en funn for andre som befinner seg inne i bøkenes verden.

The Big Sleep

Forfatter: Chandler, Raymond
Tittel: The Big Sleep
År: 1939

Etter som jeg har lest meget av krimdronningene, tenkte jeg det var på tide å lese noen maskuline klassikere også. Den første tanken var å bli kjent med helten Phillip Marlow og The Big Sleep er boken hvor han først opptrår.

Det første som slår meg er hvor forskjellig dette er fra de klassiske krimdronningene. Det neste som slår meg er at jeg skjønner hvor Varg Veum kommer fra. Phillip Marlowe er ingen helt på samme måte som Lord Peter Wimsey, Hercule Poirot eller Miss Maple. Han er en whiskey drikkende privat detektiv uten familie eller venner. Det er imidlertid ikke "helten" som skiller seg ut, det er miljøet. Krimdronningene beskriver stor sett vellykkede mennesker og miljøer og mordene er ofte meget sofistikert utført. Chandler beskriver Hollywoods skygge side. Sternwood som hyrer inn Phillip Marlowe er riktig nok en rik mann, men døtrene hans omgir seg med kriminelle - fra spritsmuglere og pornografer til casinoeiere og leiemordere.

Selv om jeg nok fortsatt er mest fascinert over mysteriene og de intrikate plottene til Sayers og Christie, må jeg uttrykke min dypeste beundring for Chandlers skrive stil. Jeg er ekstremt imponert over hvordan det går an å uttrykke seg så knapt og kynisk og allikevel så sjarmerende. Derfor er må jeg komme med noen sitat:

Neither of the two people in the room paid any attention to the way I came in, although only one of them was dead.

Og et til...

I stood up and took the smoking cigarette from between her fingers and killed it in an ashtray. Then I took Carmen's little Gun out of my pocket and laid it carefully, with exaggereted care, on her white satin knee. I balanced it there, and stepped back with my head on one side like a window-dresser gettin the effect of a new twist of a scarf around a dummy's neck.

Og enda ett...

The smart thing for me to do was to take another drink and forget the whole mess.
That being the obviously smart thing to do, I called Eddie Mars and him I was coming down to Las Olindas that evening to talk to him. That was how smart I was.

Christie kronologisk X: The Murder at the Vicarage

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: Murder at the Vicarage (Norsk: "Mord på prestegården")
År: 1930

Ettersom jeg nå leser faksimile utgavene når jeg får tak i dem, kunne jeg i denne boken lese:

By the Same Author:
THE MURDER OF ROGER ACKROYD, THE BIG FOUR
THE MYSTERY OF THE BLUE TRAIN, PARTNERS IN CRIME, THE SEVEN DIALS MYSTERY, THE MYSTERIOUS MR. QUIN

Partners in crime! The mysterious Mr. Quin! De har jo ikke vært oppe i Christie-kronologisk. Er ikke dette en kopi av første utgaven? Har jeg gjort en feil? Jeg måtte derfor undersøke litt og den listen jeg har gått ut fra baserer seg på alle Christies romaner. Det viser seg at Partners in crime og The mysterious Mr. Quin er novellesamlinger. Jeg skal lese disse samlingene også, men jeg tror jeg fortsatt lar strategien være å les romanene kronologisk.

Etter å ha lest om Miss Silver er Miss Marple et friskt pust. I tv-serien jeg så for mange årsiden, virket Miss Marple som en sympatisk gammel dame. Her i boken er hun en person alle frykter for hennes allvitenhet. Selv om hun ikke er sympatisk har jeg allikevel større forståelse for hvordan hun får folk til å snakke enn den arrogante M. Poirot. I landsbyen skjønner jo alle at de må komme med litt sladder for å få sladder tilbake, men hvordan unge piker får lyst til å åpne seg til Poirot er meg et stort mysterium.

Plottet i denne fortellingen er intrikat. Jeg liker hvordan presten - som er fortellerstemmen - får nøstet opp trådene etter at hans nabo Protheroe blir funnet drept i prestens arbeidsværelse. Det viser seg å være mange mulige mordere og det er er den tekniske gjennomføringen av mordet som blir det fellende. Dette er krimdronningen på sitt ypperste.

En liten tilleggs bemerkning. Det er morsomt å lese om disse 1930-talls personene. Presten må være midt i førti-årene, men han oppfører seg for oss veldig som en gammel mann. Og hvis man ser på forsidebildet kan man også se at presten har en distingvert, gammelmodig fremtoning. Personene kunne bare ikke eksistert i dag.

Skugga-Baldur ut av skyggen

Forfatter: Sjón
Tittel: Skugga-Baldur. Et folkeeventyr
År: 2005

Det var i jakt på spennende nordiske forfattere jeg kom over Sjón og ble fascinert av det jeg leste om Skugga-Baldur. Derfor var jeg rask til å foreslå boken til lesesirkelen og den ble enstemmig vedtatatt som juli-boken - både fordi den hørtes spennende ut og fordi 125 sider virket forlokkende lett. Da jeg fikk tak i boken og fikk se den minimalistiske forside illustrasjonen ble jeg litt skuffet, for det var ikke slik jeg forventet å se en historisk roman om en naturvitenskapsmann. Men etter å ha lest boken virker illustrasjonen meget passende.

Selv om jeg hadde høye forventninger til boken var jeg ikke sikker på hvilke forventninger jeg hadde. Boken er veldig original og derfor spiller det ingen rolle hvilke forventninger man har. Man kommer til å bli overrasket og fascinert. Og jeg er fortsatt fascinert, nå et par uker etter at jeg leste boken. Boken er liten og lett å ha i lommen, men tung og tankevekende i den litterære verden. Den fortjente absolutt Nordisk Råds Litteraturpris.

Boken er poetisk og består for det meste av skildringer. Allikevel har den en sterk fremdrift og denne kombinasjonen er veldig interessant og meget imponerende. Handlingen strekker seg over noen få dager i 1883 og er delt inn i fire deler som gjør at man hopper frem og tilbake i handlingen. Det er å personer, men de har stor invirkning på hverandres liv; naturvitenskapsmannen Fridrik B. Fridjónson, den avdøde kvinnen Abba med Downs syndrom, gårdsgutten Hálfdán, presten Baldur Skuggason "Skugga-Baldur" og en listig rev. I Nordisk råds litteraturpris' begrunnelse står det;

Skugga-Baldur balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa. Romanen vever motiver sammen fra islandske folkesagn, romantisk fortellerkunst og en fascinerende historie, hvor nåtidens etiske spørsmål trer frem.

Dette er en meget presis beskrivelse av boken. Det poetiske gjør at boken er meget fortettet og det gjør det hele til en intens lesesopplevelse. Parallet med det poetiske er Abbas mysterium ernoe som blir drevet frem av kriminallitteraturens få personer, kort tid og dårlig vær. Og midt i dette kommer personene meget godt og presist frem. Deres dilemma er er relevante også uten for Island på slutten av 1800-tallet.

Denne boken må bare anbefales på det sterkeste.

Sommerlesing

For meg er betyr sommer at jeg arbeider mer, så i motsetning til de som setter opp sommer-lese-lister, prøver jeg å sette ned leseambisjonene. De siste ukene har jeg lest, men har prioritert å sitte ute i solen eller tilbringe tid sammen med ferierende venner isteden for å blogge.

Lesingen blir også preget av tilgjengelighet - både fysisk og mentalt. Christie kronologisk - som jeg tenkte var et flott sommerprosjekt - har stoppet opp ettersom Deichmanske bibliotek har rotet bort sitt eksemplar av The Sittaford Mystery, så boka kommer nå snart i posten. The Mill on the Floss der i mot er fysisk tilstede, men jeg vet ikke helt om jeg klarer å engasjere meg i historien. Jeg tror det er miljøet som ikke fenger, men det tror jeg forandrer seg, så jeg har ikke tenkt å legge boken bort.