søndag 20. april 2008

Christie kronologisk VI: The Murder of Roger Ackroyd

Forfatter: Christie, Agatha
Tittel: The Murder of Roger Ackroyd (Norsk: "Doktoren mister en pasient")
År: 1926

Da jeg leste denne på norsk for ikke så lenge siden, hadde jeg ingen formening om at dette var en av de tidlige romanene til Agatha Christie. Det er ingen ting i boka som tidfester den. Jeg trodde imidlertid det var en av de senere romanene fordi det er et stort fokus på at Poirot har pensjonert seg og dyrker grønnsaker på landet og at Hastings nå, etter mange år, har forlatt ham og dratt til Argentina. Men når jeg tenker meg om handler jo alle bøkene om Poirot om tiden etter at han har pensjonert seg fra sitt yrke som belgisk detektiv. Noe annet som gjorde at jeg trodde at det var en av de senere bøkene var at fortellingen er ganske sofistikert og at det kanskje kom av trening.

Historien er her at Roger Ackroyd blir funnet drept i sitt bibliotek av sin gode venn legen Shepheard og sin butler. Ackroyds adoptivsønn blir mistenkt, men han er forsvunnet og når Poirot, som er legens nabo, blir involvert finner han at alle i herskapshuset skjuler ting. Den norske tittelen ødelegger fortellingen. Mer ønsker jeg ikke å si om historien.

Dette er en av de berømte Christie fortellingene og en bok som en hver krim-kjenner må ha lest. Den benytter seg av noen overraskende fortellertekniske grep som gjør boka ganske genial. Jeg tror Agatha Christie må ha tatt seg god tid til denne boka, for fortellerstemmen virker godt utviklet.

4 kommentarer:

Aina Basso sa...

Norsk tittel til trass; ein av mine Christie-favorittar.

kristine sa...

Enig i at boka er god, men tittelen sier mye mer på norsk enn på engelsk. Og så mister jo doktoren to pasienter...

Aina Basso sa...

Den kunne like godt ha heitt "Mordet på Roger Ackroyd". Ser ikkje nokon grunn til å endre det. Før heitte forøvrig "Mord på Nilen" "Hun fulgte etter". Men det er endra i nyare utgåver.

kristine sa...

"Hun fulgte etter" er en tittel jeg likte og det passer jo godt til boka, men jeg synes det beste er å holde seg til forfatterens intensjoner. Det er jo også litt spesielt f.eks. at "And then there where none" ble til "Ti små negerbarn"...